Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Sølvi Wehn Anna Westin Line Johansen Anamaria Iuga Cosmin Marius Ivascu Eveliina Kallioniemi Tommy LennartssonSammendrag
Semi-natural grasslands are hotspots of biodiversity in Europe and provide amounts of flower resources for pollinators. We present data on composition and spatial turnover of herb species and flower resources in and between semi-natural grasslands in Romania mown at different times during the growth season (early, intermediate, late). The data include herb species occurrences, their phenological stage, flower resources, and measures of spatial turnover of the species occurrences and flower resources based on Detrended Correspondence Analyses (DCA), in the start of August. The dataset is provided as supplementary material and associated with the research article “Traditional semi-natural grassland management with heterogeneous mowing times enhances flower resources for pollinators in agricultural landscapes” [1] Johansen et al.. See Johansen et al. for data interpretation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Johansen Anna Westin Sølvi Wehn Anamaria Iuga Cosmin Marius Ivascu Eveliina Kallioniemi Tommy LennartssonSammendrag
For a diverse pollinator fauna it is important that pollen and nectar are available over the entire summer at spatially relevant scales. Semi-natural hay meadows are among the most important sources of flower resources for pollinators, but the resources are strongly affected by the timing of mowing. Management recommendations for hay meadows often prescribe late mowing on order to allow undisturbed flowering during most of the summer. Traditional practices, however, often include also earlier mowing. We investigate the link between the temporal variation of flower resources and traditional mowing practices of semi-natural hay meadows in a low-intensity agricultural landscape in Romania. In early August, we botanically surveyed meadows that were cut early, intermediately, or late in the season. We recorded all herb species, their phenological stage, and the number of reproductive units of each species. Data were analysed using DCA, LM and GLM. Plant species richness and composition are not affected by the time of mowing, but different sets of species flower in semi-natural grasslands with different mowing regimes. In August the proportion of species flowering and flower density are highest in the early-mown meadows due to re-flowering after mowing. Analyses of phenological stages indicate that late-mown meadows are the main pollen and nectar sources in July, whereas meadows mown early are the main resource from August to the end of the season. The results demonstrate that for pollinator conservation, heterogeneous mowing times within a landscape need to be encouraged when possible, and that strict focus on late mowing may lead to shortage of flower resources late in the summer. Studies of low-intensity agriculture has a great potential for learning about management methods that can be used in other parts of the world where traditional practices have been lost. Such studies can thereby contribute with important knowledge to manage global pollinator loss.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for de(n) 3.9 daa store slåttemarka på Hestasletta i Steigen kommune. Slåtteenga har verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokaliteten samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt estaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen sanddynemark og seminaturlig eng med beitepreg (naturbeitemark) er begge sårbare (VU) ifølge Norsk rødliste for naturtyper. Sanddynemark fikk i 2011 utarbeidet et eget faggrunnlag som en del av forarbeidet til egen handlingsplan og begge naturtypene ble vurdert i det det store ARKO-prosjektet. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den 674 daa store sanddynemarka i Bøvika i Steigen kommune, og den tilhørende naturbeitemarka i Mjeldskaret (25.9 daa). Sanddynemarka har verdi A. De er bare en liten del av lokaliteten som er beitet og i regelmessig skjøtsel i dag. Naturbeitemarka har verdi B. Tilhørende areal med beliggenhet mellom de to lokalitetene ble også vurdert. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokalitetene samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt restaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Sammendrag
I etterkant av den store veksten i våndbestanden i deler av ytre Helgeland i 2014-2015 har en i dette prosjektet sett på forhold som har påvirket omfanget av skader på innmark og en har vurdert ulike metoder for å restaurere eng etter slike skader. Resultatene viser en sammenheng mellom skadeomfang av vånd og opphør og/eller svak arealbruk på innmark, stor forekomst av åpne kanaler, fravær av beiting og manglende jordarbeiding. I beite finner en bare en fjerdedel av skadeomfanget sammenlignet med areal der drift er opphørt. Tilsvarende har en i ny eng fått bare halvparten så stort skadeomfang som i gammel eng. Resultatene har trolig først og fremst med konkurranse mellom planteetere, predasjon og mengden av rotugras å gjøre. Beitedyra er en direkte konkurrent til vånd på grønn biomasse om sommeren, og trakk av storfe kan dessuten ødelegge inngangen til hiene for vånd og føre til større jordpakking. Samtidig vil kontinuerlig beiting av storfe og spesielt sau holde vegetasjonsdekket lavt. Dette gjør at det blir vanskeligere for vånden å holde seg skjult og risikoen for predasjon vil dermed øke betydelig. Beiting både i utmark og også på innmark etter 2. slått er derfor viktig for å holde bestanden av vånd nede. Innholdet av hundekjeks og høymole øker med engalder, og dette er arter med røtter som er preferert for vånd. Før utbruddet var det svært mye hundekjeks i innmark i studieområdet på Austbø, Blomsøy og Hestøy, men denne arten er nå nesten forsvunnet i etterkant av utbruddet (Annie Henriksen, pers.medd).
Forfattere
Annette BärSammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Langbakkan i Hadsel kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark og hagemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.