Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Trøndelag som destinasjon har ikke det spektakulære i seg som fjordene på Vestlandet, men kan likevel by på en spennende historie, et rikt kulturliv, levende landbruk og muligheter for naturopplevelser både ved kysten og i fjellet. Det å "se karakteristiske kulturlandskap" og det å "lære om andre mennesker og steder" betyr mye både for norske og utenlandske turister. Ved økt bevissthet og satsing på de ressursene kulturlandskapet kan tilby kulturturismen, bør landskapskvalitetene kunne opprettholdes og videreutvikles slik at de appellerer til reiselivsnæringa også i framtida.
Sammendrag
Det mediafokus som har vært om Geiranger den siste tiden er et bilde på den kompleksitet som mange bygdesamfunn idag befinner seg i. Debatten og synspunktene dreier seg om lokalsamfunnets fortrinn og utfordringer og om hvordan man skal opprettholde og forvalte den arven som er grunnlaget for dagens og framtidas lokalsamfunn. Dagens utvikling med bønder som gir opp husdyrbruket slik som i Geiranger vil få store konsekvenser både for landskapet som gror igjen, for de biologiske verdiene Norge har ansvar for å forvalte og for de spesielle natur- og kulturopplevelsene turistene søker. For å opprettholde et variert utvalg av kulturbetinga vegetasjon er det avgjørende at norsk landbruks- og miljøpolitikk følger opp med støtteordninger for bøndene slik at blant annet slått, beiting og styving på marginal innmark og i utmark blir økonomisk lønnsomt. De ressursene som kulturlandskapet representerer er og bør være et potensial for framtidig næringsutvikling i våre bygder, men nå haster det virkelig med konkrete og målretta tiltak. Slike tiltak kan kun gjennomføres ved å sikre en lønnsom og aktiv landbruksdrift.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kulturturismen tar utgangspunkt i de opplevelser kulturminnene våre kan tilby turismen. I denne sammenhengen spiller kulturlandskapet en sentral rolle fordi landskapet danner rammene omkring kulturminnene og skaper helhetlige kulturmiljøer. Det er derfor av stor betydning for reiselivsnæringa over hele landet at et aktivt jordbruk opprettholdes og sørger for å holde kulturlandskapet og "ekte" kulturmiljøer i hevd.
Sammendrag
Prosjektet hadde som målsetning å øke interessen for verdiene i kulturlandskapet i Forradalen, Stjørdal kommune, slik at disse kunne legge et grunnlag for ulike tiltak og aktiviteter i framtida. Flere møter, befaringer og en markdag ble gjennomført som en del av mobiliseringen i prosjektet. Prosjektet skulle bidra til flere søknader om SMIL-midler i årene framover. I en spørreunderøkelse svarer flere bønder at har fått økt kunnskap og større interesse for kulturlandskapet og at flere nå kommer til å søke SMIL-tilskudd eller regionalt miljøprogram som følge av prosjektet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dag betrakter vi ofte gammelskogsområdene som verdifulle fordi de er viktige biotoper for et stort antall skogslevende arter. I tråd med den klassiske "naturverntanken" anses skogen som mer verdifull jo mer uberørt den er. Undersøkelser i Trøndelag viser imidlertid en allsidig utnytting av utmarksressursene i slike boreale gammelskogsområder. Den historiske bruken har også satt direkte spor etter seg i form av kulturspor på trærne. Slike spor forteller blant annet om stølsdrift, ferdsel og tradisjonell tømmerhogst. Undersøkelsen avslører også at man har brukt ild på en regulert måte for å forbedre beiteforholdene og bekrefter at gammelskogen ofte ikke er så uberørt som vi tror. Kunnskap om hvordan man finner og tolker kulturspor er liten fordi kunnskap om gamle driftsformer og sporenes funksjon ofte er borte. Spor etter tidligere bruk er idag heller ikke alltid direkte synlige i terrenget, men kan likevel ha stor betydning for det biologiske mangfoldet. Undersøkelser har for eksempel vist at forekomst av arter i høy grad betinges av den historiske bruken av landskapet og ikke bare av dagens biotopkvalitet. Forekomsten av kulturspor i gammelskogen bør derfor få konskevenser for hvordan vernede barskogsområder forvaltes og skjøttes for framtida. Det er uten tvil behov for "klassisk naturvern" som ivaretar arter og vegetasjonstyper som betinges av "uberørthet". Hvis vi skal stoppe tap av biologisk mangfold må vi være oppmerksomme på at en del av det biologiske mangfoldet sannsynligvis er betinget av tidligere bruk. Regelmessig brenning skaper for eksempel en branndynamikk som kan være viktig for det biologiske mangfoldet. Stølsdrift med utstrakt bruk av skogarealene til beite og slått resulterte i et åpnere skogbilde og gir plass for andre arter enn "tett urskog". Kunnskap om skogens historie bør derfor brukes som et viktig grunnlag for utforming av skjøtselsplaner for vernede skogsområder.
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet til bruk i "Kurs om kulturlandskapets økologi og biologiske mangfold" som tilbys av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar.
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet til bruk i "Kurs om restaurering og skjøtsel av kulturmark" som tilbys av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag