Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
I eit prosjekt ved Bioforsk Vest Fureneset har verknaden av hjortebeiting på eng vorte undersøkt. Det har synt seg at sterk beiting endrar den botaniske artssamansetjinga i enga, og dermed vert også engkvaliteten påverka. Ung 1. års eng og attlegg er spesielt utsett.
Sammendrag
Ærfugl er en karakteristisk og relatrivt vanlig art langs kysten av Skandinavia. Den har hatt en viktig økonomisk betydning for folk langs kysten gjennom flere hundrede år som en klide til mat og dun, en utnyttelse som i dag har opphørt. På grunn av en kontinuerlig nedgang i ærfuglpopulasjonen på øya Tautra i Trondheimsfjorden siden slutten av 1970 åra har flere ulike bevaringstiltak vært satt i verk, uten at en til nå har lykkest med å snu utviklingen. Denne artikkelen presenterer forsøkene på å bevare en minkende ærfuglpopulasjon som en case-studie på utfordringene knyttet til bevaring av kulturlandskap, og illustrerer de komplekse forbindelsene mellom menneskelig bruk av biologiske ressurser og skaping av habitat i det førindustrielle jordbruket. På Tautra har jordbrukets utnytting av utmark og utmarksressursene tilført landskapet habitat som er viktige for ærfuglbestanden. Artikkelen synliggjør hvorledes forvaltingsregimet har å fokusert på enkelttiltak ensidig rettet mot enkeltarter og unnlatt å oppdage og inkorporere flere dimensjoner med betydning for forming og vedlikehold av habitat for arten. For å lykkes med å bevare biologiske verdier og forstå den økologiske dynamikken mellom habitat og populasjoner i kulturlandskap må de historiske aspektene knytta til resursutnyttingen involveres. Siden biodiversitet og økologisk dynamikk i et habitat er relatert til andre habitat, er det nødvendig å inkludere mosaikken mellom forskjellige habitat i den langsiktige forvaltingen av slike områder.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The semi-natural salt marshes in Norway have probably been used as pastures for cattle, horses and sheep, as long as there have been domestic animals in Norway. Due to regular flooding, the salt marshes are nutrient rich and high production is maintained without fertilizing. Today, the biodiversity of the salt marshes is threatened due to land drainage, cultivation, development, and pollution, or due to cessation of grazing and overgrowth. The results of this study clearly show that the semi-natural vegetation types found in 1974 and in 1985, and the wading bird population found in 1975/1976, are drastically reduced due to cessation of grazing. To re-establish and maintain some of the salt marshes and the biodiversity, restoration and management is necessary.
Sammendrag
Rapporten beskriver effektene av restaureringstiltak satt i gang i Rinnleiret naturreservat i 2006, og da med spesiell fokus på tindvedkrattene. Det gis en situasjonsbeskrivelse per 29. august 2006, og gis anbefalninger i forhold til videre tiltak mot tindved, gråor og rynkerose. Det gis også anbefalninger i forhold til oppfølging og overvåkning i dette området som har helt spesielle biologiske verdier.
Sammendrag
Kulturlandskapet byr på en rekke kvaliteter og opplevelser, men dette er ressurser som bygdas egen befolkning ofte ikke er oppmerksomme på. Man tar dem for gitt fordi de alltid har vært der. For å forandre denne situasjonen kan det faktisk være nødvendig at noen kommer utenfra og "påpeker og synliggjør" de kvalitetene kulturlandskapet inneholder, gjerne fra et faglig ståsted. I enkelte bygder har man oppdaget og satt et spesielt fokus på sine kulturlandskapskvaliteter. Erfaringer fra slike bygder viser at interessen for å videreutvikle kulturlandskapet som en ressurs da ofte øker og at flere nye produkter og tjenester utvikles. Samtidig ser man at det gjerne oppstår nye samarbeidsrelasjoner og nettverk som vitaliserer bygda.
Sammendrag
Registreringer av kulturspor på trær ble gjennomført i et kystnært gammelskogsområde i Sør-Trøndelag. Resultatene ble tolket ved hjelp av tilgjengelig bakgrunnsmateriell og lokale informanter. Det ble blant annet funnet spor etter nevertekt, kjøreskader etter uttak av tømmer, samt mulige grense- og stimerker i området.