Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
So far there are few studies of differences between moderate and lower yielding breeds with regard to grazing preferences. It is therefore a need for better knowledge of possible real differences. In this project herds with old and modern cattle breeds grazing in mountain summer farming areas in Trøndelag, Norway and Härjedalen, Sweden, are studied to identify possible differences with regard to plant and vegetation preferences.
Sammendrag
Studier av forskjeller i beitepreferanser mellom høytytende og moderat ytende melkekuraser er foreløpig få. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om eventuelle reelle forskjeller. I dette prosjektet undersøkes det om det kan påvises forskjeller i beitepreferanser mellom ”gamle” og ”moderne” raser i melkekubesetninger som går på beite i seterområder i Trøndelag, Norge, og i Härjedalen, Sverige.
Sammendrag
Denne artikkelen er en oppfølger av en artikkel i Meieriposten nr.6, 2010 som omhandlet forskjeller i mengde næringskomponenter i produkter fra "gammel" og "moderne" kurase. For å påvise eventuell stedsegenhet er det valgt å se på mengden av enkelte komponenter i produktene fløte og rømme fra "gamle" og "moderne" kuraser og sammenligne disse med mengden av de samme komponentene i beitefôret.
Sammendrag
Grazing behaviour of two milk cow herds in the summer farming landscape of Budalen, Sør-Trøndelag County, Norway was studied by GPS and field observations during five days in 2009. Preliminary results show that the modern herd (summer farm A) used large areas around the summer farm and to a great extent also different areas during the five days. Summer farm B (mixed herd) used a much smaller total grazing area, but still different tracks during the five study days.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Resultater fra prosjektene Kortreist mat og smak med lokal identitet og Forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne melkekuraser ble presentert.
Sammendrag
Foredraget tar utgangspunkt i resultater fra prosjektet Kortreist mat og smak med lokal identitet, og gir innblikk i hvordan melkekyr på fritt fjellbeite bruker beiteområdene omkring setrer som er i aktiv drift. Hvilken rolle beiteplantene har hatt i Trøndersk folketradisjon ble også omtalt, og det ble gitt noen konkrete eksempler på beiteplanter det er knytta tradisjonell kunnskap til. Foredraget ble holdt under Inspirasjonsseminar Lokal Mat ved Lian restaurant, 23 mai. 2011
Sammendrag
Det ble gitt en presentasjon av hvem Ove Arbo Høeg var og hvilke fagområder han arbeidet innenfor. Med utgangspunkt i boka Planter og tradisjon -floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973, ble det gitt en oversikt over hvilke metoder, informanter og kilder Høeg brukte i arbeidet med innsamlingen av det etnobotaniske datamaterialet. Det ble også gitt en oversikt over hvordan originalarkivet til Høeg og boka er bygd opp, samt noen eksempler på hvordan denne etnobotaniske kunnskapen anvendes idag.
Sammendrag
Naturbeitene i skogs- og fjelltraktene er et produkt av lang tids beiting og er ofte svært artsrike. Hvis beitingen opphører, vil disse arealene gro igjen med tap av biologisk mangfold som følge. Fortsatt beiting av artsrike naturbeiter er derfor viktig, og i Riokonvensjonen (1992) understrekes det at for åivareta det biologiske mangfoldet trenger man i tillegg å ivareta kunnskapen om de tradisjonelle driftssystemene. Forprosjektet har hatt som hovedmålsetning å undersøke behovet og legge grunnlaget for et hovedprosjekt med fokus på biologisk kulturarv som ressurs, for en bærekraftig bruk og utvikling av utmarksbeiter på norsk og svensk side. Prosjektet har blitt gjennomført i et samarbeid mellomBioforsk Midt-Norge, Centrum för biologisk mångfald, Föreningen Sveriges fäbodbrukare, Norsk Seterkultur, Nordisk kulturlandskapsforbund og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Forprosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge 2007-2013, delområde Nordens Grønne Belte, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Länsstyrelsen i Jämtlands län.
Sammendrag
Rapporten gir forslag til skjøtselsplan for Ørin naturreservat i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Området ble vernet som et spesialområde for tindvedkratt og strandeng i 1993. Ørin naturreservat har internasjonal Ramsar-status på grunn av den viktige betydningen området har for trekkfugl. Som grunnlag for skjøtselsplanen er det utarbeidet vegetasjonskart, samt artslister og tilstandsvurderinger for ulike vegetasjonstyper, fugler og invertebrater. Ørin naturreservat foreslås delt inn i tre skjøtselsområder. For hvert skjøtselsområde gis tilstandsbeskrivelse, bevaringsmål og konkrete anbefalinger om restaurerings- og skjøtselstiltak. Store forekomster av den fremmede og uønska arten rynkerose (Rosa rugosa) krever målretta og langsiktige tiltak i naturreservatet. Videre bør det tilrettelegges for at tindvedkrattene får muligheter til å spre seg. For å redusere forstyrrelsene av fuglelivet bør det innføres ulik tilrettelegging og kontroll av ferdselen i området. De rike insekthabitatene i og like utenfor verneområdet bør skjermes bedre mot ferdselsskader og annen uheldig påvirkning. Det bør derfor vurderes om sandflatene like vest for dagens vernegrense også bør inkluderes i verneområdet.