Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1996
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1995
Forfattere
Scott Michael Brainerd Jan-Olof Helldin Erik R. Lindström Erlend Rolstad Jørund Rolstad Ilse StorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I prosjektets første del (Faunahensynets utforming og tiltakenes omfang i et fjordlandskap) var det ønskelig å finne ut hvilke faunahensyn som kan være aktuelle i Vestlandsskogbruket, for deretter å undersøke hvilke omfang og konsekvenser disse kan ha. I et større fjordlandskap i Hordaland, er det undersøkt virkningen av noen definerte fauna- og habitathensyn på den andelen av landskapet som var disponibelt for skogbruk. Undersøkelsen ser også på forskjellige nivåer av faunahensyn. I dette tilfellet ble tilgang på produktivt skogareal redusert med 4 til 13% av faunahensyn. Ellers var 31% av skogarealet allerede utilgjengelig pga. manglende adkomst. Dagens tilgang på stående volum i hogstklassene IV og V ble redusert med 22 til 28%. Mellom 6 og 15% av restvolumet skulle avvirkes gjennom andre hogstformer enn snauhogst. Sett i mer langsiktig perspektiv, er det to forhold som har større innvirkning på eierens ressurstilgang enn faunahensyn; adkomst til skogarealet og andel av skogarealet som treslagskiftes i lavereliggende område. I prosjektets første del fant man at en mindre andel av dagens stående volum i hogstklassene IV og V skulle avvirkes på annen måte enn ved snauhogst. I prosjektets andre del (Skjermstillingshogst i oseanisk furuskog) sammenligner avvirkningsarbeidet ved snauhogst og skjermstillingshogst for både hjulgående og kabelbaserte driftssystemer. Det ble påvist forskjell i tidsforbruket ved forskjellige hogstformer. Dette skyldtes hovedsakelig ulikheter i gjennomsnittlig trevolum i uttaket, og gjaldt både ved motormanuell og maskinell hogst. Den samme tendensen ble vist for lunning med slepebane. Redusert uttaksstyrke vil også øke tidsforbruket for sideflytting av banen. Bruk av kabelsystemer til disse hogstformene krever bruk av buffertrær til å styre både ståltau og lass for å redusere skadene i det gjenstående bestandet. Enkelte av de mer nyanserte skogbehandlingene, særlig de som forutsetter lave hogststyrker, kan ha begrenset verdi for faunaen. Dette skyldes at uttak av de riktige trærne ikke var teknisk gjennomførbart under alle forhold. Flere av disse behandlingene ville heller ikke bidra til en tilfredsstillende naturlig foryngelse av arealene.
1994
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1993
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.
1992
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvitryggspettbestanden på Østlandet har i likhet med bestandene i Sverige og Finland vist en markert tilbakegang i dette århundret. En vanlig oppfatning er at tilbakegangen skyldes habitatendringer på grunn av skogsdrift. I denne undersøkelsen ble hvitryggspettens habitatvalg i hekketiden beskrevet og sammenholdt med de endringer som har skjedd i sammensetningen av skogene på Østlandet i vårt århundre, for nærmere å belyse i hvilken grad driftsendringer i landbruket kan forklare hvitryggspettens tilbakegang. Skogens sammensetning på 19 hekkelokaliteter på Østlandet fra perioden 1960-91 ble beskrevet. Hvitryggspettens næringsområder (1 km radius omkring reiret) var dominert av eldre skog på middels eller høy bonitet i overgangen mellom den boreonemorale og den boreale sone med minimum 10% (gj.sn. 44%) innslag av nordlige løvtrær, og med minimum 9% (gj.sn. 20%) innslag av stående døde trær. Osp var mest brukt som reirtre, men bjørk, gråor og selje ble også benyttet. Reirområder (50 m radius omkring reiret) i barskog bestod omtrent utelukkende av gamle, gjensatte trær på hogstflater eller av sterkt gjennomhogde, eldre bestand. En gjennomgang av landskogstakseringens tall viste at de deler av Østlandet hvor hvitryggspetten fremdeles finnes har en høyere andel gammelskog og en høyere andel løvrike skogtyper (mer enn 20% løv) enn resten av landsdelen. Tallene viste videre en nedgang i areal av eldre, løvrik skog de siste tiårene, til tross for en økning i totalt antall løvtrær. Dette skyldes at omfattende skogarealer som tidligere omtrent manglet løvtrær nå har fått et visst innslag av løv. Det har altså skjedd en omfordeling av løvtrær fra høye konsentrasjoner på mindre arealer til lavere konsentrasjoner på store arealer. Økningen i antall løvtrær har derfor ikke resultert i noen økning i tilbudet av habitat for hvitryggspetten. Avvirkning og suksesjon av eldre blandingsskog har vært større enn nydannelsen av slike skogtyper. Nedgangen i hvitryggspett-bestanden synes i hovedsak å være forårsaket av endrete habitatforhold. De viktigste årsakene er manglende nyskaping av egnete habitater i barskogsonen på grunn av skogbrannkontroll, og avvirking av lite hogstpåvirkete skogarealer gjennom en mer effektiv arealutnyttelse i skogbruket. Omleggingen fra plukkhogst til moderne flateskogbruk synes å ha hatt mindre betydning. Økt konkurranse/predasjon fra flaggspett kan ha forsterket effekten av de endrete habitatforholdene. To forvaltningsmodeller for å bedre habitatsituasjonen for hvitryggspetten på Østlandet diskuteres. En økning i tilbudet av habitat er avhengig av en dynamisk skjøtselsmodell i den boreale sonen, der det legges opp til temporært gunstige skogtilstander på vekslende arealer. Bestandsskogbruk er i så henseende velegnet til å skape arealer med en høy løvtreandel. Vern av områder med stabil løv- og blandingsskog i den boreonemorale sone kan bidra til å opprettholde et begrenset tilbud av habitat for hvitryggspetten, men vil ikke være tilstrekkelig for å skape betingelser for en levedyktig bestand.