Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Sommeren 2011 var fuktig på Østlandet. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å se på metoder for å redusere fuktigheten i en heltrevelte i Aumlia 770 moh. på Tynset i 2012. Syrefelling er en gammel og kjent metode for å redusere fuktigheten i et tre. Syrefelling innebærer å felle og lagre treet med blader. En 180 m lang heltrevelte ble i februar/mars lagt opp langs en skogsbilvei/hyttevei. Syrefelte trær ble hogd og lagt inn i velta den 24. mai og 19. juni. Det syrefelte virket som ble felt den 19. juni hadde en fuktighet på 35 % den 20. september. Det ordinære, vinterhogde virket hadde den 20. september en fuktighet på 37 %. Plassering av trærne i velta har betydning for fuktigheten. Bjørkevirket plassert nederst i velta tørket lite og det var til dels uavhengig av om virket var syrefelt eller ikke. Fuktigheten i virket plassert i toppen av velta var om lag 33 %. Oppbygging med underliggere i bunn i velta er antakelig nødvendig for å få til tørk i nedre del av en heltrevelte. For å finne ut hvor mye biomassen av kvist, grener og topp (mermassen) utgjør av et bjørketre på 770 moh. ble 12 trær veid med og uten kvist. Mermassen utgjorde i snitt 61 vekt- % av stammebiomassen for bjørk i Aumdalen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grot fra taubanedrifter er et potensielt energisortiment. Mengden grot fra taubanedrifter er undersøkt i denne rapporten. Mermassen eller mengden grot fra to taubanedrifter på Vestlandet var i størrelsesorden 25–28 % av avvirket tømmerkvantum. Med en biomassefunksjon ble mengden grot fra en taubanedrift i Ørsta beregnet til 2,7 tonn tørrstoff per dekar. Uttak av grot fra taubanedrift er interessant fordi grener og topp følger treet til bilvei eller opparbeidingsplass. Det kreves dermed ikke noen form for ekstra transport for å få grot til bilvei. En utfordring ved uttak av grot fra taubanedrifter er at arealet for å samle opp og lagre grot på standplass ofte er begrenset. Normalt vil grot bli ryddet unna bilveien og deponert i umiddelbar nærhet til standplass. På denne måten blir ikke grot tatt vare på som en ressurs. Undersøkelsen viste at det var en forskjell på vanlig rydding av grot og stabling av grot i hauger ved skogsbilveien. Vanlig rydding av grot tok 15 sekunder per tre, mens stabling av grot tok 23 sekunder. Dette påvirket imidlertid ikke produksjonen negativt, ettersom man på standplass hadde en del ledig tid hvor man ventet på at nye trær ble vinsjet inn fra bestandet. Grot kan transporteres ut samtidig med utkjøringen av rundtømmer. I denne studien ble grot transport med en vanlig tømmerbil med karmer. Fire lass ble studert og gjennomsnittslasset veide 6,4 tonn. Det kostet om lag 389 kr per tonn tørrstoff, eller 88 kr per MWh for å få transportert grot 50 km. De små lassene gjør at kostnadene blir svært følsomme for transportdistansen. Hvis groten kan lagres et sted langs skogsvegen, slik at transporten blir redusert til eksempelvis 10 km, blir transportkostnaden redusert med ca. 70 %. Bedre tilpasset utstyr, spesielt grot-grip i kranen, vil antageligvis også øke både lessetempo og lass-størrelsen og dermed senke kostnadene for grot-flytting.
Sammendrag
Det finnes ulike trebehandlinger på markedet som kan beskytte tre og forlenge treproduktenes levetid. En helt ny metode bruker et pulserende elektrisk felt for å beskytte tre mot råtesopp.
Sammendrag
En overflatebehandling gir trekledningen en ønsket struktur og farge, og i tillegg beskytter den treoverflaten mot ytre påkjenninger. Faktorer som værpåkjenning, konstruksjonsdetaljer, tradisjon, husets egenart, type trekledning, miljøprofil, vedlikeholdsintervall og estetiske preferanser er avgjørende for valg av type overflatebehandling.
Sammendrag
Å beskytte tre mot vær og vind er meget viktig når det skal benyttes utendørs, siden de fleste norske treslagene er lite motstandsdyktige mot nedbrytning. Ulike trebehandlinger kan forbedre den naturlige holdbarheten til tre ved å beskytte mot sopp og insekter, og øker dermed treets levetid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thale Sofie Wester Plesser Torhildur Fjola Kristjansdottir Lars Tellnes Per Otto Flæte Lone Ross Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag