Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Åge Susort Ove Hetland Åsmund ErøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise John Ingar Øverland Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
1. Frøeng av Klett rødsvingel skal ikke vekstreguleres ved begynnende strekningsvekst. I stedet bør vi vurdere behovet og eventuelt sprøyte med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. I middel for tre forsøk i 2003 og 2005 har denne behandlinga gitt 15% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. 2. Inntil flere data foreligger bør frøeng av Frigg vekstreguleres på samme måte som frøeng av Klett. 3. I to forsøk i 2005 gav soppsprøyting med Amistar Duo usikre meravlinger på 13% i frøeng av Klett og 14% i frøeng av Frigg. Denne behandlinga er ikke tillatt og vi trenger flere forsøk før eventuell anbefaling kan gis.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise Per Ove Lindemark Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
I frøeng av Knut engrapp som er sprøyta med Hussar kort tid etter vekststart, må en vente med vekstregulering til veksten er kommet godt i gang og plantehøyden er minst 15 cm. Vekstreguleringa kan foretas med liten dose Cycocel 750 (133 ml/daa + klebemiddel eller tilsvarende av annet CCC-preparat) eller Moddus 250 EC (30 ml/daa). Vekstregulering reduserer legda, men har liten virkning på plantehøyden i engrapp. For å unngå reduksjon i spirehastighet eller spireevne, bør vekstregulert engrappfrøeng treskes 2-3 dager seinere enn usprøyta frøeng. I middel for to forsøk i 2005 gav Amistar Duo en usikker avlingsauke på 8%, til tross for at det ikke var synlig mjøldoggangrep i frøenga. Behovet for soppsprøyting i engrappfrøeng bør undersøkes nærmere.
Sammendrag
Formålet med prosjektet har vært å gjennomføre en vurdering av lokal sand som bunntetting for deponi, i blanding med bentonitt.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Ketil HaarstadSammendrag
Overvåking av forekomst av pesticider i grunnvann i jordbruksområder inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Overvåkingen av overflatenært grunnvann har pågått siden 1995, mens overvåkingen av drikkevannsbrønner startet i 1998. I 2005 ble overflatenært grunnvann overvåket ved to lokaliteter, Vasshaglona i Grimstad og Heiabekken i Råde (totalt 5 brønner). Også 4 drikkevannsbrønner lokalisert utenfor JOVA-felt ble prøvetatt. Totalt i perioden 1997-2005 er det tatt prøver i 22 drikkevannsbrønner. Det ble påvist pesticider i alle brønnene som ble prøvetatt for overflatenært grunnvann i 2005. To av brønnene viser en signifikant nedgang i total konsentrasjon av pesticider gjennom overvåkingsperioden. Det ble påvist pesticider i 3 av de 4 drikkevannsbrønnene som ble prøvetatt. To av disse viser en tendens til økt total konsentrasjon av pesticider gjennom overvåkingsperioden, men økningen er ikke signifikant.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2005, ved tidsproporsjonale blandprøver, samt stikkprøver med utvidet program. Det er tatt prøver av råvann, ut lagune og ut biodam. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2005 var ca. 13 900 m3, eller 38 m3/dag. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 25 % for KOF, 38 % for NH4-N og 94 % for Tot-Fe. Rensingen av KOF er lavere enn det som vanligvis blir stilt krav om. Bekken er også prøvetatt før og etter utslipp og viser ingen tegn til økning i uønskede stoffer. Pesticider er også påvist i bekken. Det er gitt forslag til analyseprogram for 2006.
Sammendrag
Sigevann fra deponi med bunntetting, samt fra behandlingsanlegg for organisk avfall, samles opp og forbehandles i et lufte- og sedimenteringsanlegg. Etter forbehandling skal sigevannet infiltreres i grunnen. Det er gjennomført feltundersøkelser med formål og foreslå nytt anlegg for infiltrasjon og overvåking av sigevannet transport til og i grunnvannet. Strømningsforholdene under eksisterende infiltrasjonskummer samt lagdeling i løsmassene er kartlagt med geofysiske metoder. Forslag til nytt infiltrasjonsanlegg samt fremtidig overvåking er gitt. Anlegget foreslås som et todelt infiltrasjonsbasseng i grop ved siden av eksisterende behandlingsanlegg.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved Esval ble i 2005 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rapporten omfatter også resultatene av en undersøkelse av lekkasje fra dreneringen, samt stikkprøve tatt i februar 2006 for vurdering av renseanlegget. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2005, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 263 kg KOF, 316 kg NH4-N og 4,6 kg Fe. Analyser av miljøgifter i 2005 omfatter tungemetaller og organiske miljøgifter som fenoler, metylfenoler, alkylfenoler og -etoksilater, tinnorganiske forbindelser og BTEX. Innholdet av miljøgifter i renset sigevann er lavt.