Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2005, ved tidsproporsjonale blandprøver, samt stikkprøver med utvidet program. Det er tatt prøver av råvann, ut lagune og ut biodam. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2005 var ca. 13 900 m3, eller 38 m3/dag. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 25 % for KOF, 38 % for NH4-N og 94 % for Tot-Fe. Rensingen av KOF er lavere enn det som vanligvis blir stilt krav om. Bekken er også prøvetatt før og etter utslipp og viser ingen tegn til økning i uønskede stoffer. Pesticider er også påvist i bekken. Det er gitt forslag til analyseprogram for 2006.
Sammendrag
Sigevann fra deponi med bunntetting, samt fra behandlingsanlegg for organisk avfall, samles opp og forbehandles i et lufte- og sedimenteringsanlegg. Etter forbehandling skal sigevannet infiltreres i grunnen. Det er gjennomført feltundersøkelser med formål og foreslå nytt anlegg for infiltrasjon og overvåking av sigevannet transport til og i grunnvannet. Strømningsforholdene under eksisterende infiltrasjonskummer samt lagdeling i løsmassene er kartlagt med geofysiske metoder. Forslag til nytt infiltrasjonsanlegg samt fremtidig overvåking er gitt. Anlegget foreslås som et todelt infiltrasjonsbasseng i grop ved siden av eksisterende behandlingsanlegg.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved Esval ble i 2005 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rapporten omfatter også resultatene av en undersøkelse av lekkasje fra dreneringen, samt stikkprøve tatt i februar 2006 for vurdering av renseanlegget. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2005, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 263 kg KOF, 316 kg NH4-N og 4,6 kg Fe. Analyser av miljøgifter i 2005 omfatter tungemetaller og organiske miljøgifter som fenoler, metylfenoler, alkylfenoler og -etoksilater, tinnorganiske forbindelser og BTEX. Innholdet av miljøgifter i renset sigevann er lavt.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2005 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Rensingen av sigevann har vært moderat i 2005, med følgende rensegrader for de ulike konsesjonsparametrene; 51 for KOF, 45 for Tot-N, 64 % for NH4-N og 57 % for Fe. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 10,2 t KOF, 7,4 t Tot-N og 100 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2005 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt.
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil Haarstad Jens Køhler Anders YriSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.
Forfattere
Ketil Haarstad Petter Snilsberg Jens KøhlerSammendrag
Sigevann fra de nedlagte deponiene Paddetjern og Oksrud medfører uønskede utslipp. En analyse av mulige tiltak viser at et renseanlegg bestående av lufting og muligens også filtrering av sigevannet vil kunne gi tilfredsstillende rensing over tid med et effektivt kost/nytte-forhold ved Paddetjern. Ved Oksrud anbefales fortsatt rensing i stedlige sandmasser. Kartleggingen av lokalitetene har vist at det er tilgjengelige arealer til rensing. Begge lokalitetene bør følges opp med overvåking av sigevannet.
Sammendrag
Plan for 4 kontruerte våtmarker rundt Jonsvatnet, Trondheim - Konstruerte våtmarker i tilførselsbekker rundt drikkevann for å styrke den hygieniske barrieren.
Sammendrag
Sakkyndig uttalelse vedrørende sikring av drikkevannskilden Hovdalsvatnet i Frosta kommune.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.
Sammendrag
Rapporten er en del av konsekvensutredning for Vigra Spool Base, som omhandler konsekvenser for verneområder, naturtyper/botanikk og marine områder. Vigra Spool Base er en rørsveisingsbane med dypvannskai, transportstrekning, produksjonsanlegg, rørlager og tilførselsvei. Det skal fylles ut i sjøen ved kaianlegget, mens myra skal fjernes i området for produksjonsanlegget og i traséen for rørlageret, og legges opp i voller langs anlegget. Naturreservatene Blindheimsvika og Rørvikvatnet berøres ikke direkte av tiltaksområdet. Det er ikke funnet fare for endring av de hydrologiske forholdene rundt Rørvikvatnet. Myra og underliggende løsmasser danner en naturlig uavbrutt barriere mellom tiltaket og Rørvikvatnet, og toppen av løsmassene er hard og har svært liten vannledningsevne. Rørvikvatnets vannivå er omtrent på samme høyde som tiltaket i de områdene som ligger nær vatnet. Dersom en ikke graver seg ned i løsmassene vil det ikke være fare for utlekking av vann fra Rørvikvatnet, eller endring av nedbørfeltet. Det er ikke funnet botaniske rødlistearter i området, og heller ikke sjeldne naturtyper eller endring av viktige landskapsøkologiske sammenhenger. I de marine områdene utenfor er det heller ikke funnet sjeldne arter, og tiltaket vil ikke svekke det biologiske mangfoldet marint. Tiltaket og aktiviteten på anlegget vil ha liten innvirkning på fugle- og dyreliv i området, både i verneområdene og i området ellers.