Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er usikkerhet knyttet til alle ledd ved økologisk modellering av klimaendringer. Summen av usikkerhet blir stor, og resultatene må brukes med forsiktighet.
Sammendrag
Kort essay om usikkerheten som er heftet ved dagens økologiske modellering basert på klimaprojeksjoner. Vi fokuserer særlig på 4 forhold: (1) forskningens fokus, (2) at usikkerhet i mange slutningsledd adderes opp, (3) utfordringene knyttet til beregninger av den menneskeskapte andelen av klimaendringer og (4) litt om mediene og de vitenskapelige tidsskriftenes rolle i formidlingen av klimastoff.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kor mange dyr som kan gå i eit utmarksområde er heilt avhengig av naturvilkåra på staden og kva mål ein har med beitebruken....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er stor variasjon i beite - kvaliteten i utmarka, både lokalt og regionalt. Akkurat som skogbruket har system for å bonitere marka etter eigenskapar for produksjon av trevyrkje, treng beitenæringa reiskap for å vurdere marka etter produksjon av beiteplanter.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga viser at Vidda har store areal av beite med høg kvalitet og at det jamt over er lite beitedyr. Det kan vera rom for ei tredobling av dyretalet. Mykje av beitet er høgtliggande og er best eigna for sau. Sauetalet i kommunane rundt Vidda har vore synkande. Gode fjellbeite burde vera eit godt grunnlag for ei sterkare satsing på sau i desse kommunane.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Dei gardsnære beiteareala er ein viktig fôrressurs, det er areal som betyr mykje for biologisk mangfald og det er vakre areal som er viktige for opplevinga av bygdelandskapet. For landbruket er dette strategisk viktige areal å skjøtte.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Utmarksbeitet i allmenningane på Hedmarken er av det heller fattige slaget. Smylerike hogstflater i blåbærgranskog er hovudtilbodet for sauen i området. For storfe er grasmyrer og sumpskog viktige beite. Smylebeite, eller anna fattig utmark, er beitetilbodet til mykje dyr på utmarksbeite i Noreg. Beiting i fattige omgjevnader byr på større utfordringar enn der beita er rike.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.) ....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er ei karakteristisk samling plantearter som vil gå igjen på lokaliteter med like vokseforhold. Ei oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorer (næring og vann i jorda, klima, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfold m.m.).....