Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Veilederen er skrevet for reinbeitedistriktenes som hjelp i deres arbeid med å sikre reindriftsnæringas interesser i arealplaner. Det stilles strenge krav til hvordan reindriftsnæringa skal ivaretas i offentlig planlegging. Kommunal og regional arealplanlegging er regulert av plan- og bygningsloven. Den beskriver både innholdet i arealplaner og krav til planprosesser. Opplegg for medvirkning, høring og konsultasjoner skal sikre reindriftsnæringas deltagelse i planprosesser. I tillegg har statsforvalteren som reindriftsmyndighet og Sametinget sentrale roller. Planmyndighetene er ansvarlig for å organisere planprosessene på en forsvarlig måte. Det er svært viktig for reindriftsnæringa at de deltar aktivt i planprosesser. Planmyndighetene er avhengig av nøyaktig informasjon om næringas arealbruk for å kunne ta hensyn til dette i planene. De viktigste informasjonskildene er distriktsplaner, reindriftas arealbrukskart og tradisjonell kunnskap. Offentlig regulering av arealbruk skjer også gjennom annet lovverk enn plan- og bygningsloven. De viktigste er konsesjoner for energiproduksjon og mineralutvinning. Verneplaner og tilrettelegging for ulike typer ferdsel kan også påvirke reindrifta. Slike saker følger i stor grad plan- og bygningslovens krav om hensyn til reindrift og involvering fra reindriftsnæringa. Ved arealplaner og andre større arealtiltak skal konsekvensene for reindrift utredes. Det er krav om aktiv medvirkning fra reindriftsnæringa og at utreder har tilgang til reindriftsfaglig kompetanse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The alpine treeline ecotone is expected to move upwards in elevation with global warming. Thus, mapping treeline ecotones is crucial in monitoring potential changes. Previous remote sensing studies have focused on the usage of satellites and aircrafts for mapping the treeline ecotone. However, treeline ecotones can be highly heterogenous, and thus the use of imagery with higher spatial resolution should be investigated. We evaluate the potential of using unmanned aerial vehicles (UAVs) for the collection of ultra-high spatial resolution imagery for mapping treeline ecotone land covers. We acquired imagery and field reference data from 32 treeline ecotone sites along a 1100 km latitudinal gradient in Norway (60–69°N). Before classification, we performed a superpixel segmentation of the UAV-derived orthomosaics and assigned land cover classes to segments: rock, water, snow, shadow, wetland, tree-covered area and five classes within the ridge-snowbed gradient. We calculated features providing spectral, textural, three-dimensional vegetation structure, topographical and shape information for the classification. To evaluate the influence of acquisition time during the growing season and geographical variations, we performed four sets of classifications: global, seasonal-based, geographical regional-based and seasonal-regional-based. We found no differences in overall accuracy (OA) between the different classifications, and the global model with observations irrespective of data acquisition timing and geographical region had an OA of 73%. When accounting for similarities between closely related classes along the ridge-snowbed gradient, the accuracy increased to 92.6%. We found spectral features related to visible, red-edge and near-infrared bands to be the most important to predict treeline ecotone land cover classes. Our results show that the use of UAVs is efficient in mapping treeline ecotones, and that data can be acquired irrespective of timing within a growing season and geographical region to get accurate land cover maps. This can overcome constraints of a short field-season or low-resolution remote sensing data.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er mange forhold som har betydning for hva vi regner som et godt utmarksbeite. For mange bønder er praktiske og arbeidsbesparende hensyn viktig. Men, skal en vektlegge produksjon og tilvekst på beitedyrene, er det de naturgitte forholdene som må vektlegges. I utmarka gjelder de samme prinsippene for avdrått som på innmark og i fjøset. Det er kvaliteten på fôret som er bestemmende. Skal en oppnå god avdrått fra utmarksbeitene må de beste arealene utnyttes.I denne podcasten snakker Finn-Arne Haugen og Ellen Elverland om hvordan man kan vurdere kvaliteten på utmarksbeitet på en enkel måte. Vi besøker også Gustav Karlsen som er rådgiver i NLR Nord-Norge på Vestvågøya i Lofoten. Der er kulturlandskapet formet av beitedyr over mange hundre år og store deler av utmarksbeitet har høy kvalitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.