Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Eng kan legges igjen både med og uten dekkvekst, og gjenleggsmåte kan ha stor virkning på planteutvikling og avling både i gjenleggsåret og i etterfølgende engår. Resultater fra tidligere forsøk i fjellbygdene har gitt anbefalinger om å benytte tidlig vårsåing av engfrø uten dekkvekst, men bruk av dekkvekst gir bedre konkurranseevne mot frøugras og er noe brukt også i fjellbygdene. Det er gjort lite forsøk med ulike gjenleggsmetoder i fjellbygdene i nyere tid. Virkning av utsatt tidspunkt for såing på våren på avling og utvikling av enga er også lite undersøkt. Avlingsnivå i praktiske gjenlegg er også dårlig undersøkt, og uten denne kunnskapen er det vanskelig å estimere gjennomsnittlig avlingsnivå i et engomløp og foreta gode avgjørelser med hensyn til varighet av engomløp på enkeltskifter. For å undersøke avlingsnivå i gjenlegg i fjellbygdene med timoteibasert frøblanding med og uten dekkvekst, samt ettervirkning av såtid og dekkvekst i første engår, etablerte vi kontrollerte feltforsøk på tre ulike steder i fjellregionen; Gudbrandsdalen (Ringebu), Nord-Østerdal (Tynset) og Valdres (Øystre Slidre). I de samme regionene, under praktisk drift ble også avlingsnivået i gjenlegg i timoteibasert frøblanding uten dekkvekst kartlagt. Resultatene viste at tidlig vårsåing gir betydelig større tørrstoffavling enn sein vårsåing som gir mindre avling i såingsåret, men like god eng året etter. Bygg som dekkvekst er en sikker gjenleggsmetode. Westerwoldsk raigras ga god meravling i såingsåret, men større negativ ettereffekt enn bygg. Bruk av dekkvekst har mest for seg der en får sådd tidlig og kan utnytte en lang vekstsesong.