Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Er et tuedannende gras med god gjenvekstevne. Etter timotei er engsvingel den viktigste arten i norsk eng- og beitedyrking. Årlig frøbehov er ca. 400 tonn. Det avles i dag frø av fem ulike sorter. Disse er ’Fure’, ‘SW Minto’,’Norild’, Vinjar’ og ‘Vestar’. 'Norild' er en vinterherdig sort (godkjent i 2001) som er hovedsort for fjellregionen og de sentrale og nordlige deler av landet. På sikt er det tenkt at ‘Vinjar’, som ble godkjent i 2012 og frøhøstet for første gang i 2015, skal erstatte ‘Norild’. På Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge har ’Fure’ (godkjent i 1989) vært hovedsort de siste 25 åra, men nå har den svenske sorten SW Minto (godkjent 2008) overtatt «denne tronen». SW Minto er mye lik Fure, men med tendens til noe bedre overvintring og varighet. Den nyeste sørlige sorten, ‘Vestar’, som ble godkjent i 2013 og frøhøstet for første gang i 2016, vil trolig med tida overta for ‘Fure’ og ‘SW Minto’.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Hundegras (Dactylis glomerata L.) er et tuedannende flerårig gras med meget god gjenvekstevne. Arten egner seg godt både i eng og beite. Interessen for hundegras har imidlertid vært synkende de senere årene, og årlig frøforbruk har avtatt fra ca 150 tonn på midten av 1980-tallet til bare om lag 16 tonn i 2012. Nedgangen kan ha sammenheng med at hundegraset utvikler seg svært hurtig (2 til 3 uker tidligere 6kyting enn timotei) slik at det må høstes ofte for å unngå tap av smakelighet. Problemer med overvintringen (stor utgang av planter ved barfrost og lengre tids isdekke), samt at graset er lett mottakelig overfor virus og bladflekksjukdommer, har også hatt betydning. I tillegg har hundegras en aggressiv voksemåte og egner seg derfor dårlig i blandinger med andre grasarter. Flerårig raigras og frøblandinger med engsvingel og timotei har i mange tilfeller overtatt hundegrasets posisjon.
Sammendrag
Different sowing methods and sowing rates were evaluated in organic seed production of timothy (two trials), meadow fescue (two trials) and red clover (one trial) in Southeast Norway, during 2010–2013. The plan included: (1) broadcast sowing of grass/clover, cover crop sown at 12 cm row distance; (2) sowing of cover and seed crop in crossed rows, both at 12 cm row distance; and (3) sowing of cover crop and seed crop in every other row. The three sowing rates were 5, 10 and 15 kg ha−1 in timothy and meadow fescue and 3, 6 and 9 kg ha−1 in red clover. On average for sowing rates and all trials with timothy, meadow fescue and red clover, first year’s seed yields were 5–6%, 20–25% and 19–25% higher on plots sown with cover crop and seed crop in every other row than on plots where seed crop had been broadcast or sown perpendicularly to the cover crop. The different sowing methods had no effect on weed coverage or weed contamination in the cleaned seed. Increasing sowing rate usually had a negative influence on seed yield, while weed coverage/contamination was not significantly affected. It is concluded that organic seed crops should be established with cover crop and seed crop in every other row at a low sowing rate. However, in an organic production system, even this favorable method will not always be sufficient to meet the requirement for seed crop purity.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Strandrør (Phalaris arundinacea L.) er et høgvokst og storbladet strågras, som kan gi store tørrstoffavlinger, både på tørr og våtlendt jord. Arten formerer og sprer seg ved hjelp av frø og krypende jordstengler. Jordstenglene har stor evne til å armere jorda, og sitt største bruksområde har derfor strandrør på myrjord, der den gir bedre bæreevne. Skuddene hos strandrør har evnen til å strekke seg uten at de har blitt indusert til blomstring. Disse sterile skuddene danner ikke frøtopper.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Timotei er den viktigste grasarten i Norge. Vi dekker hele frøbehovet, ca. 1200 tonn, ved innenlandsk avl. Det avles i dag frø av tre norske sorter. Disse er Grindstad, Noreng og Lidar.