Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ugrasharving i korn er både effektivt, miljøvennlig og lønnsomt. Ikke bare for økobønder, da harving kan holde frøugraset i sjakk også innen konvensjonell dyrking. Med riktig bruk kan det erstatte kjemiske plantevernmidler. Ugrasharving gjennomføres først og fremst som blindharving, det vil si like før eller når kornet spirer. Halfdan Stendahl i Melhus driver økologisk korndyrking, og har god erfaring med harving mot frøugras. Vi har besøkt ham på Melhusgården Øvre, der han harver kornåkeren ti dager etter såing. Og noen uker senere får vi også se resultatet.
Sammendrag
Ugrasharving i korn er både effektivt, miljøvennlig og lønnsomt. Ikke bare for økobønder, da harving kan holde frøugraset i sjakk også innen konvensjonell dyrking. Med riktig bruk kan det erstatte kjemiske plantevernmidler. Ugrasharving gjøres først og fremst like før eller når kornet spirer, men de det kan også være aktuelt å harve etter spiring, når kornplantene er på 3 -4 blad stadiet. Rådgiver Anders Eggen i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag viser oss hvordan det gjøres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En unik samling av vårhvetesorter testes under økologisk dyrking i Trøndelag. Målet er å finne sorter som egner seg under trønderske vekstforhold og som gir mel med ønsket kvalitet til håndverksbaking. Hvete er basisingrediens i vårt daglige brød. Gjennom langvarig målrettet norsk planteforedling oppfyller våre hvetesorter de kvalitetsegenskapene industribakeriene etterspør. De ønsker at melet skal ha en glutenkvalitet som gjør at deigen tåler elting godt og at brødene blir luftige. Økende interesse for håndverksbaking og økologiske matvarer gjør at andre sortsegenskaper som handler om smak, ernæring og tradisjoner blir foretrukket framfor glutenkvalitet. Av den grunn har eldre sortsmateriale av hvete fått en ny interesse i Norge. Det norske såkornmarkedet er lite og bare et fåtall foredlingslinjer blir kommersialisert. De foredlingslinjene som ikke har nådd opp i konkurransen kan likevel ha verdifulle dyrkings- og kvalitetsegenskaper. Det foredles ikke lenger for kornsorter spesielt tilpasset ulike regioner i Norge, som for eksempel Trøndelag, heller ikke for ulike produksjonsformer, som for eksempel økologisk produksjon. Med lavere nivå av lett-tilgjengelig plantenæring, fravær av stråforkortingsmidler og ingen bruk av plantevernmidler vil kravene til sortenes egenskaper være noe ulike i konvensjonell og økologisk dyrking. Økologisk landbruk er i større grad enn konvensjonelt landbruk avhengig av klima og jordsmonn. Utprøving av sortsmateriale under økologisk dyrking kan være av spesiell interesse for å undersøke hvordan klima og jordforhold kan slå ut på avling og kvalitet. Klimaet i Trøndelag tilsier at vi er på nordlig dyrkingsgrense for mathvete. Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» har som mål å identifisere sorter og foredlingslinjer med egenskaper som kan være ekstra viktige i ekstensiv dyrking og for håndverksbaking. I 2017 ble 25 ulike sorter og foredlingslinjer av vårhvete testet på to gårder i Nord-Trøndelag. Forsøket viste at den eldre sorten Møystad som brukes av håndverkbakerne kunne gi avling på linje med markedsorten Mirakel, i snitt 350 kg per daa. Sortene Fram II og Dala Landhvete som også brukes av håndverksbakere gav betydelig lavere avlinger. I år skal alle de 25 sortene i tillegg testes i Melhus. Den 30. juli 2018 arrangeres en markvanding for å se på forsøket, etterfulgt av et faglig program på Skjetlein med hovedvekt på smak og kvalitetsvurderinger. Da presenteres mellom annet resultater fra baketester med mel fra de ulike sortene som ble dyrket i 2017. Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» 2016-2018 er finansiert via Landbruksdirektoratet som et genressurstiltak. Prosjektet støttes også av Fylkesmannen i Trøndelag og foregangsfylket for økologisk korn ved Fylkesmannen i Oppland. NORSØK, NIBIO, og Graminor samarbeider om prosjektet, i godt samspill med lokale aktører. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag steller forsøksfeltene, og Gullimunn AS, har unik kompetanse på håndverksbaking og et stort nettverk å spre prosjektresultatene i.
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rene Schils Jørgen E. Olesen Kurt-Christian Kersebaum Bert Rijk Michael Oberforster Valery Kalyada Maksim Khitrykau Anne Gobin Hristofor Kirchev Vanya Manolova Ivan Manolov Mirek Trnka Petr Hlavinka Taru Palosuo Pirjo Peltonen-Sainio Lauri Jauhiainen Josiane Lorgeou Helene Marrou Nikos Danalatos Sotirios Archontoulis Nandor Fodor John Spink Pier Paolo Roggero Simona Bassu Antonio Pulina Till Seehusen Anne Kjersti Uhlen Katarzyna Zylowska Anna Nierobca Jerzy Kozyra Joao Vasco Silva Benvindo Martins Macas José Coutinho Viorel Ion Jozef Takác M. Ines Minguez Henrik Eckersten Lilia Levy Juan Manuel Herrera Jürg Hiltbrunner Oleksii Kryvobok Oleksandr Kryvoshein Roger Sylvester-Bradley Daniel Kindred Cairistiona F.E. Topp Hendrik Boogaard Hugo de Groot Jan Peter Lesschen Lenny van Bussel Joost Wolf Mink Zijlstra Marloes P. van Loon Martin K. van IttersumSammendrag
Europe accounts for around 20% of the global cereal production and is a net exporter of ca. 15% of that production. Increasing global demand for cereals justifies questions as to where and by how much Europe’s production can be increased to meet future global market demands, and how much additional nitrogen (N) crops would require. The latter is important as environmental concern and legislation are equally important as production aims in Europe. Here, we used a country-by-country, bottom-up approach to establish statistical estimates of actual grain yield, and compare these to modelled estimates of potential yields for either irrigated or rainfed conditions. In this way, we identified the yield gaps and the opportunities for increased cereal production for wheat, barley and maize, which represent 90% of the cereals grown in Europe. The combined mean annual yield gap of wheat, barley, maize was 239 Mt, or 42% of the yield potential. The national yield gaps ranged between 10 and 70%, with small gaps in many north-western European countries, and large gaps in eastern and south-western Europe. Yield gaps for rainfed and irrigated maize were consistently lower than those of wheat and barley. If the yield gaps of maize, wheat and barley would be reduced from 42% to 20% of potential yields, this would increase annual cereal production by 128 Mt (39%). Potential for higher cereal production exists predominantly in Eastern Europe, and half of Europe’s potential increase is located in Ukraine, Romania and Poland. Unlocking the identified potential for production growth requires a substantial increase of the crop N uptake of 4.8 Mt. Across Europe, the average N uptake gaps, to achieve 80% of the yield potential, were 87, 77 and 43 kg N ha−1 for wheat, barley and maize, respectively. Emphasis on increasing the N use efficiency is necessary to minimize the need for additional N inputs. Whether yield gap reduction is desirable and feasible is a matter of balancing Europe’s role in global food security, farm economic objectives and environmental targets.
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag