Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

Utvalgte sorter av bygg og havre ble dyrket i 2019 og 2020 i feltforsøk i Surnadal på Nordmøre. Et langsiktig mål for gardbrukeren er å dyrke økologisk matkorn som foredles lokalt. Feltverten, som har drevet konvensjonell korndyrking i mange år, har begynt omlegging til økologisk produksjon. I begge sesongene ble det lave avlinger både av bygg og havre. Dette skyldes dels utfordrende værforhold, men også at jorda har lavt moldinnhold, noe som er negativt for vann- og næringshusholdning. For å lykkes med økologisk korndyrking er det nødvendig å få inn vekstskifte med eng. Dette vil bidra til å løse utfordringene med næringstilførsel og ugras. Som en del av prosjektet ble det arrangert en studietur til Dyrk mølle på Tynset. Der er det etablert en hel produksjonskjede for bygg på en gard. En slik etablering krever mye kompetanse og kapital. På Mogstad er neste skritt å få på plass egen korntørke. Planen er at korntørke med tilsatsvarme skal bygges i 2021. Egen korntørke som gir rask tørking etter innhøsting, og seinere kontrollert og god lagring, er nødvendig for at kornet skal bli matkorn, enten ved egen foredling på garden eller foredling på annen mølle.

Til dokument

Sammendrag

Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt. For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU). Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter. Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert. Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk. En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.

Til dokument

Sammendrag

Predicting N mineralization from green manure in different soil types during the cold season is instrumental for improving crop management with higher N use efficiency and reduced risks of N losses in a cool and humid climate. The objective of our work was to study the effects of low temperatures and soil type on the net nitrogen (N) mineralization and the relationship between N and carbon (C) mineralization from N-rich plant material. A silty clay loam and a sandy loam were incubated with or without clover leaves for 80 days at 0, 4, 8.5 or 15 ◦C. The results showed a substantial mineralization of N in clover leaves (7% of N added), unaffected by temperature, already on 3rd day. This was followed by net N immobilization for about 4 weeks in the clay soil, with similar tendencies in the sandy soil, and more severely at the higher than the lower temperatures. After 80 days of incubation, net N mineralization was only 13–22% of total N in clover leaves. The ratio of net mineralized N to C was higher at lower temperatures, and higher in the sandy than in the clay soil. After the immobilization period, the N mineralization increased, positively related to temperature, and the ratio of net mineralized N to C became constant. In conclusion, low temperature during the initial phase of mineralization altered the ratio between net N and C mineralization from easily decomposable plant material, and the net N mineralization occurred more rapidly in the sandy soil. The change in stoichiometry at low temperatures, as well as the modifying effect of soil type, should be considered when predicting N mineralization of N-rich plant material.

Til dokument

Sammendrag

Norsk regelverk gir anledning til å produsere såkorn i mindre skala. Bønder kan etablere egen såvareforretning for salg av frø. Det er også anledning til å etablere et lukket system for frøtransaksjoner dersom dette registreres som såvareforretning. En annen mulighet for å øke mangfoldet av kornsorter i norske åkrer er å øke antallet bevaringsverdige sorter på den norske sortslista. Med et større tilbud av sorter vil det være lettere å ivareta behovene til de som vil dyrke korn til nisjemarkeder som f.eks. økologisk håndverksbakst.

Til dokument

Sammendrag

For a 100% organic value chain, we need more varieties suitable for organic cultivation. Varieties bred for organic growing is a challenge in small markets. Many breeding goals are equal for organic and conventional cereals. Hence, accessions failing qualification as commercial varieties may perform well in organic growing. A field experiment over two years was performed at two growing sites to compare 25 accessions of spring wheat, ranging from old heritage varieties to modern breeding lines. We assessed yield and agronomic characteristics, artisan bread baking quality and sensory characteristics. Modern accessions gave best yields. Old varieties had smaller kernels, less grain filling, lower falling numbers and SDS-sedimentation volumes, but higher concentrations of minerals, although the growing site has a strong effect. Bread from modern accessions performed best in a baking test. Several sensory characteristics such as juiciness, chew resistance, firmness, acid taste and vinegar odor varied between varieties. Heritage varieties have an important cultural value, and many consumers are willing to pay a significant premium price for such products. A premium price is required, since yield levels are often considerably lower.