Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Prima blå søtlupin ble prøvd i forøsk sammen med erter i 2002. Resultater fra dette året, og forsøk i 2002 viser at lupinene er betydelig seinere enn erter. En kan konkludere med at Prima blå søtlupin bare er aktuell for årssikker dyrking i de beste områdene i Norge. Analyser av Prima fra forsøk på Ås og Apelsvoll i 2001 viste et proteininnhold på 30 %, mens det var 21 - 22 % for Delta erter fra de samme lokaliteter. For å sikre rask etablering av bakterieknoller på lupinene, og dermed god vekst også i starten av vesksesongen, bør derfor lupinene smittes med bakterieknoller dersom det ikke har vært dyrket lupiner på skiftet tidligere.
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Sammendrag
Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 25 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Cerone-behandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall.
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Sammendrag
Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst i årene 1999 - 2002. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslinga, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn, da det gir risiko for tap av nitrogen og liten avlingsgevinst.
Sammendrag
5 vårrapssorter ble prøvd i 7 forsøksfelt i 2002. i forsøkene ingikk ulike nitrogenstrategier og to svovelgjødslingsnivåer. Forsøkene fortsetter i 2003.
Sammendrag
Artikkelen beskriver vær og vekstforhold for kornproduksjon på Østlandet i 2002
Sammendrag
Seven field trials were carried out on loam soil in the period 1999-2001 to assess optimum levels and timing of N application, and to obtain data on critical N% in plants. Measurements of N content were made in both harvested products and crop residues. The results showed no benefit of increasing N supply beyond 150 kg ha-1 in broccoli or white cauliflower, but 250 kg ha- 1 gave highest yield of green cauliflower (Romanesco). The latter crop had a longer growth period, and may have experienced greater leaching. Split application of N fertilizer was beneficial to all three crops, relative to giving all at planting. N recoveries declined with increasing N supply in all crops, and were lowest in green cauliflower. Split application gave only slightly increases in N recovery. Much of the N taken up by plants remained in the crop residues after harvest (normally 50-75%). In these trials the N concentration in the whole plant at harvest was, on fertilized plots, slightly higher than the critical N% for arable crops, but considerably below that which has been proposed specifically for brassica crops (Greenwood et al.1996). In other trials N concentrations measured at frequent intervals in the growing season, were seen to follow the critical N curve for arable crops when fertilizer was applied only at planting, but to be intermediate between the two critical N curves when N application was spread over a six week period. There may be some justification for recommending higher plant N levels in flowering brassicas than in leafy ones such as cabbage, but the topic requires more research. Increasing the N supply reduces its use efficiency under all conditions.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde. I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start. I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene. I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået. Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold. Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et debattinnlegg i SAmvirke 1/2003 gav prof. em. Erling Strand sin vurdering av årsakene til manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de senere årene. Denne artikkelen tar for seg hans påstander om de uheldige virkningene av gjødslingsplanlegging og endrete jordarbeidingsformer. Det argumenteres at disse tiltakene ikke nødvendigvis kan klandres og det vises til en rekke nyere forskningsresultater som understøtter at nåværende gjødslingsanbefalinger til korn er i tråd med det som er både økonomisk og miljømessig optimalt. Videre vises det til målte endringer i jordas moldinnhold de senere årene, som i seg selv taler for større bruk av endret jordarbeiding.