Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra fire feltforsøk med kontaktgjødsling til bygg og hvete. Forsøkene lå på Apelsvoll sommeren 2003. Forsøkene bekrefter tidligere resultater fra kontaktgjødslingsforsøk. Kom det rikelig med regn i spiringsfasen observerte en ingen forskjell i spiring mellom tradisjonell radgjødsling og kontaktgjødsling når gjødsla ble gitt i form av 21-4-10. Kontaktgjødsling med Kalksalpeter" ga heller ikke synlig forsinket spiring, men ga en avlingsnedgang og forsinket modning i både bygg og hvete. Kom det ikke nedbør mellom såing og spiring (sein såing), bserverte en forsinket spiring ved kontaktgjødsling. Forsinket spiring førte ikke til avlingsnedgang, noe som kan skyldes gode buskingsforhold. For leddet som fikk kontaktgjødsel med Kalksalpeter" var spiringsproblemene større enn ved tilsvarende mengde N i 21-4-10, og en fikk avlingsnedgang og utsatt modning. Noe av avlingsnedgangen kan skyldes mangel andre næringsstoffer som P og K
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra feltforsøk med nakne bygg- og havresorter. Resultatene kan sammenfattes slik: To nakne byggsorter ble testet, NK95003-8 og SWGodiva, sammen med to vanlige sorter, Ven og Iver. NK95003-8 hadde høyest avling av de to nakne byggsortene. Gjennomsnittsavlinga til NK95003-8 var på 420 kg/daa, tilsvarende 84 % av avlinga til Ven. NK95003-8 var også noe tidligere moden enn SWGodiva. Ekstra N-gjødsling om våren til bygg har hatt sikker virkning på proteininnhold, vanninnhold ved høsting og strålengde. Det ble ikke funnet samspill mellom byggsort og gjødsling. I forsøkene med havre inngikk de nakne sortene Bikini og NK00117, og de to vanlige sortene Lena og Belinda. De to nakne sortene hadde lik avling begge årene, i gjennomsnitt 378 kg/daa, dvs. en avling på 71 % av avlingsnivået til Lena. Ekstra N-gjødsling om våren til havre ga signifikant virkning på avling, proteininnhold og strålengde. Materiale fra fire feltforsøk i havre og fire i bygg i 2002 ble analysert for kjemisk innhold. Innholdet av protein og stivelse var klart høyere i de nakne sortene enn i de vanlige sortene. Innholdet av NDF (fiber) er knyttet til skallet, og var dermed høyest hos de vanlige sortene. I tillegg til Kjeldahl-N, stivelse og protein, ble det i havre også analysert for fettinnhold og fettsyresammensetning. De to nakne sortene inneholdt mer fett enn de vanlige sortene, selv etter avskalling.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra forsøk med vårrapssorter og svovelgjødsling. De tre sortene Wildcat, Sponsor og Eagle var med begge årene. Det ble ikke funnet signifikante avlingsforskjeller mellom disse tre sortene. En tendens til at Wildcat er den tidligste sorten. Ekstra svovelgjødsling ga ingen utslag på avlinga, men signifikant tidligere modning når det ble gitt et tillegg på 0,4 kg S/daa sammen med grunngjødslinga om våren. Det ble ikke funnet utslag på tidlighet for samme mengde ekstra svovel gitt ved blomstring.
Sammendrag
Fra to langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter i Midt-Norge, er den viktigste konklusjonen at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen. Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet. Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Variasjonene og endringene i snødekke, jordtemperatur og jordbruksveksters behov for vanning siden 1960 er belyst ved hjelp av langvarige måleserier fra Nes på Hedmark. Tross store variasjoner mellom år, har det siden "60-årene skjedd en gradvis nedgang i middels snødybde og i snødekkets varighet, med henholdsvis 0,4 cm og 1 dag pr. år. På årsbasis har jordtemperaturen økt signifikant siden 1960. Målingene i 50 og 100 cm dybde viser en stigning på ca. 0,03 grad pr. år, fra ca. 4,9° C i 1960 til ca. 6° C i dag. Antall dager med tele i matjorda har holdt seg omkring 130 dager pr. år, gjennom hele perioden. Antall dager med tele ved 50 cm dybde har derimot avtatt med 1,5 dag pr. år. Antall dager med jordtemperatur fra 0 til 5 grader har ved 10 cm dybde avtatt med 0,5 dag pr. år, mens det ved 50 cm har økt med 1 dag pr. år. Ved 100 cm dybde er det uendret. Antall dager med jordtemperatur >5 grader har økt ved alle måledybdene, men mest i 100 cm dybde. Endringene skyldes for det meste høyere jordtemperatur utover høsten. I vekstsesongen (mai - september) var det et nedbørsunderskudd i ca. 2/3 av alle år, og underskuddet økte vanligvis fram til begynnelsen av august. På enkeltårsbasis var det imidlertid store variasjoner i mengden og fordelingen av både nedbør og fordamping. Behovet for vanning til korn, potet og gras er beregnet for perioden 1963-2003, ved hjelp av tørkeindekser som ble kalibrert mot tidligere vanningsforsøk på Kise. Beregningene er gjort for tre jordklasser med ulik vannlagringsevne (tørkesvak, middels og tørkesterk). Potet har størst behov for vanning, etterfulgt av korn og gras. Det var store variasjoner i behovet mellom år, og det siste tiåret har vært preget av relativt lite vanningsbehov. På tørkesvak jord taptes det i fravær av vanning >25% potetavling i ca. 60% av alle år. De tilsvarende tall for korn og gras var henholdsvis ca. 40% og ca. 30% av alle år. På tørkesterk jord var avlingstapet uten vanning
Sammendrag
Bruk av plantedekke på jordoverflaten både tilfører plantenæring og kveler ugras. For å sammenligne dens effektivitet med bruk av andre fysiske bekjempelsesmetoder, ble et forsøk utført i 2001 med hvitkål og rødbete i et organisk omløp. Behandlinger omfattet manuell luking, børsting (3 ganger), flamming (to ganger) og radrensing med gåsefotsharv (2 ganger). Avlingene var størst, og ugrasmengden minst, ved bruk av plantehakke. Av de andre metodene, gav manuell luking størst avling, mens radrensing og børsting gav henholdsvis ca. 20% og 25% mindre avling enn manuell luking. Flamming gav enda lavere avling, på grunn av skader på nyttevekstene, men det hadde god virkning mot ugrasplantene.
Sammendrag
Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultater fra andre års forsøk med soppsprøytingsfelt ved siden av verdiprøvingsfeltene i vår- og høsthvete. Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk de to siste årene både i vår- og høsthvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og femst forskjell i angrep av av hveteaksprikk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold.
Sammendrag
Innhold og sammensetning av fett og protein i dagens sorter av raps og rybs dyrket i Norge er undersøkt. Materialet er basert på norske sortsforsøk fra flere lokaliteter på Østlandet og en lokalitet i Trøndelag i 2001 og 2002 som har blitt analysert for fettinnhold, fettsyre-sammensetning, proteininnhold og aminosyresammensetning.Resultatene viste at dagens sorter av raps og rybs varierer i fettinnhold og fettsyresammensetning, og i proteininnhold og aminosyresammensetning. Det var størst variasjon blant rapssortene. Resultatene gir noen indikasjoner på hvordan disse egenskapene kan variere med dyrkingssteder og over år. I det videre arbeid vil disse resultatene bli vurdert opp mot hvilken betydning slike variasjoner har for bruksverdien som fôrråvare til ulike dyreslag.