Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming with few arable crops, have been compared since 1989 on a loam soil. Soil structure indicators measured initially included organic matter levels, pore size distribution and air permeability. These parameters were re-measured after 15 years, when the size distribution and stability of aggregates was also measured. A decline in soil structure quality was found in the system with conventional autumn ploughing with no rotational grass. This system had higher bulk density and mean aggregate size than other systems, and lower levels of plant available water and aggregate stability. Opposite trends were related to the proportion of grass leys in the other systems and to their levels of soil organic matter. The latter declined markedly over 15 years in the conventional arable system, and there were smaller declines in most other systems. In an arable system without ploughing, organic matter was maintained and high structural stability was found. This system had high bulk density, but the proportion of small aggregates equalled that found in the systems with ley. Satisfactory soil structure was maintained in systems with 50% leys in the rotation, in agreement with Norwegian long-term studies of the effect of crop rotation type on soil organic matter. Though the deterioration of soil structure in the all-arable system was not extreme, as the soil had good structure initially, the results have serious implications for the sustainability of stockless arable systems on soils with a less favourable starting point.
Redaktører
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Artsvalg har generelt større betydning for endelig resultat ved økologisk korndyrking enn valg av sort. Lokalt klima avgjør hvilke arter som er aktuelle. Sammen med avsetningsmulighet og –pris, bestemmer næringstilgang, jordart, ugras- og sykdomspress hva en bør dyrke på det enkelte skifte. Vekster med godt utvikla rotsystem, med lavt næringskrav eller som tar opp næring i store deler av vekstsesongen passer godt ved økologiske dyrking.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Frø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er dyrkingssikre på Østlandet og i Trøndelag. Soya er for sen for våre forhold.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ugrasarter som lever lenger enn to år kalles flerårige ugras eller rotugras. Flerårige ugrasarter deles inn i stedbundne ugrasarter, som vi stort sett finner i eng, og vandrende ugrasarter. De mest brysomme i økologisk korndyrking er vandrende ugrasarter, fordi disse sprer seg vegetativt med jordstengler (kveke), formeringsrøtter (åkerdylle og åkertistel), stengelknoller (åkersvinerot) eller på andre måter. I tillegg formerer de seg ved frø eller sporer.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ugrasharving er det viktigste direkte tiltaket mot frøugras. Effekten av ugrasharving er størst når ugraset er på et tidlig utviklingsstadium, det vil si fram til frøbladstadiet. Ugrasharving utføres derfor vanligvis rett før kornet spirer (blindharving). Kornplanter som har gode vekstforhold konkurrerer godt mot frøugraset.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Jorda er tilholdssted for planter, dyr og mikroorganismer. Dyr og mikroorganismer bryter ned planterester og frigjør næringsstoffer til nytte for plantene. De sørger også for bedre vekstvilkår for plantene gjennom forbedring av jordstrukturen. Viktige faktorer for høy biologisk aktivitet er god luftveksling, passelig fuktighet og varme, tilgang på nedbrytbart organisk materiale og ikke for sur jord.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Mekaniseringsbehovet i økologisk korndyrking uten husdyr avviker lite fra konvensjonell korndyrking. I tillegg til de tradisjonelle redskapene må en ha tilgang til ugrasharv og utstyr for å pusse grønngjødslingsareal og kantvegetasjon. Redusert jordarbeiding uten kjemisk plantevern har vist seg vanskelig. Derfor er plogen fortsatt et av de viktigste redskapene for økobonden.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Helårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes en blanding av arter. Blandingen bør binde og frigjøre nitrogen til rett tid, tåle flere slåtter, og etablere seg raskt.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ved plantedyrking uten bruk av mineralgjødsel er plantene helt avhengige av de biologiske og kjemiske prosessene som skjer i jorda for å få tilgang på lettløselige næringsstoffer. For å oppnå vellykket kornproduksjon på gårder uten husdyr er derfor en god jordkultur og et godt sammensatt vekstskifte ekstra viktig. Dyrking av vekster som binder nitrogen fra lufta er avgjørende. For bl.a. frigjøring og effektiv utnyttelse av plantenæringsstoffer må man ta hensyn til jordstrukturen og den biologiske aktiviteten.