Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Wendy Marie Waalen Karen K. Tanino Jorunn Elisabeth Olsen Ragnar Eltun Odd Arne Rognli Lawrence V. GustaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as a fertilizer impacts soil fertility in the long run. This is of concern because organic matter in the slurry is converted to methane, which escapes the on-farm carbon cycle. In 2010, a study of this question was initiated on the organic research farm in Tingvoll, Norway. So far, a biogas plant has been built, producing anaerobically digested slurry to be compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are measured.
Sammendrag
Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as a fertilizer impacts soil fertility in the long run. Anaerobic digestion decreases the content of organic matter in the slurry and organic farmers are concerned that this will deplete soil organic matter pools. This will be studied in the SOILEFFECTS project, initiated in 2010 at an organic research farm in Tingvoll, Norway. A local biogas plant produces anaerobically digested slurry, to be compared with non-digested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, and a range of soil characteristics will be measured
Forfattere
Sissel Hansen Marie Eve Bernard Philippe Rochette Hugh Riley Shahid Nadeem Atle Hauge Peter DörschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 ble det utført ett feltforsøk med ettårig (westervoldsk) raigras på Bioforsk Landvik (Grimstad) hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel fra Yara (OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-PK™ 0-5-17). Gjødsla ble moldet ned like før såing av graset, og det var lagt opp til to fôrslåtter i løpet av vekstsesongen. Det var en svært fuktig sommer og høst, og Minorga-gjødsla (pellets) løste seg raskt opp. Klorofyllmålinger viste ingen sikre forskjeller i nitrogenopptak mellom planter gjødslet med Minorga- eller Yara-gjødsel. Ved første høstetid økte TSavlingene med stigende N mengder, både av Minorga- og Yara-gjødsel. I middel for de to gjødseltypene var økningen 167, 369 og 516 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg N/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett N-mengde. Ved andre høsting, da ettervirkningen av vårgjødsling ble målt, var det også små og usikre forskjeller mellom de to gjødseltypene. Flere forsøk, også under tørrere vekstforhold, er nødvendig før endelig vurdering av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras.
Sammendrag
I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (desember 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de tre nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga, mens Fullgjødsel 18-3-15 prismessig er for dyr til å være aktuell til frøeng.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag