Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Påskelam er et kjent begrep, men kan ha ulike betydninger. Påsken forbindes med lam rundt om på sauegårdene i Norge – men da i sprell levende live, hoppende og lekende i full fart, når de ikke spiser eller sover. Påskelam på tallerkenen er imidlertid også å finne, og nest etter "fårikål-sesongen" har nordmenn størst forbruk av lam i påsken. Lammelår til påske har ingen lang tradisjon i Norge. Vil du vite hvorfor?
Intervju – LIELA GRANAMPULKA IR GRUTAK IEVEROT LABTURIBAS PRASIBAS
Eva Narten Høberg, Uldis Graudins
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lørdag er det 150 år siden vaffeljernet ble patentert. Vaffelen er folkemat. Alle liker jo vafler, sier forsker Eva Narten Høberg ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hun forsker på mattradisjoner og har skrevet artikkelen om vafler i Store norske leksikon. Høberg er klar på at nettopp jernet er det som gjør vaffelen til en vaffel.Man kan ikke lage vafler uten vaffeljern. Vi har en del retter som ligner veldig på vaffelen, slik som pannekaker, sveler og melkekaker, men disse steker vi på takke eller i stekepanne, sier hun.Her i Norge finnes vaffeljernet i de tusen hjem. Det skiller Norge fra Europa for øvrig. Vafler er populært i mange andre land også, slik som i Frankrike og Belgia, men der er det ikke like vanlig å ha vaffeljern hjemme, sier Høberg. Hun påpeker at selve vaffeloppskriften ikke er så annerledes fra den de bruker i andre deler av verden. – Det karakteristiske for den norske vaffelen er hjerteformen, og hva vi har på. Her er det interessante kulturelle forskjeller. De fleste bruker syltetøy og rømme eller brunost, men på Helgeland og i Nord-Trøndelag har de salt pålegg som kjøttrull eller egg og ansjos på. Det synes gjerne vi andre lenger sør er veldig rart, sier forskeren. Hun kommer også med noen vaffelrøretips. – Jeg er tilhenger av å bruke byggmel, som også de første vaflene i Norge ble laget med. Dette melet har en unik næringssammensetning som hvetemel ikke har. I tillegg anbefaler jeg å bruke mye egg, som også er fantastisk ernæringsmessig, sier Høberg.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Tredje dag av fagsamlingen ble viet ressursgruppa. Det ble drøftet hvilket innhold en slik utdanning bør ha for å treffe målgruppene langs næringskjeden fra jord og fjord til bord. Verdigrunnlaget ble lagt, med utgangspunkt i utdanningens samfunnsoppdrag, spesielt knyttet til FNs bærekraftmål nr. 12 om bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Det ble også grundig drøftet hvilket behov primærnæringene, foredlingsleddene og serverings-/opplevelsesbedriftene har for kompetanseheving og ferdigheter. Vertskapsrollens nye perspektiv om formidlingsansvaret, ble utførlig diskutert – dette knyttet til delmål 12.8, «sikre at alle i hele verden har relevant informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen».
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag