Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Go bohccot, fuođđoeallit ja oamit galget rasttildit geainnuid ja ruovdemáđijaid, de dat ii álo mana nu bures. Eurohpás leat maŋemus 40 jagis lassánan elliidvuojáhallamat. Dasa lassin leat dat váttisvuohtan čálgoservodaga elliide ja olbmuide, mii mielddisbuktá maid stuora servodatekonomalaš goluid. Dál eai gávdno makkárge teknologalaš čovdosat mat sáhttet hehttet dakkár oktiibeaškkehemiid, earenoamážiid guovlluin gos leat garra, árktalaš dálvedálkkádagat. Dutkit leat dál hutkan ja geahččaladdan smávva enegiijaseastevaš rádiosáddenrusttegiid, mat leat čeabetbáttiid sisa heivehuvvon, ja mas lea dakkár vuogádat, mii galgá dieđihit biilavuddjiide go bohccot leat geaidnoguoras. Dieđihanvuogádat lea čájehan buriid bohtosiid dan golmma maŋemus dálvvi go leat geahččaladdan daid. Ulbmil dutkamiin lei geahččalit dieđihanvuogádaga doaibmasihkarvuođa ja oaidnit eastadeami ávkkálašvuođas árktalaš dálvedálkkádagain.
Sammendrag
Hjortebestanden har økt i størrelse de siste 40 årene, og hjorten har stadig inntatt nye områder i Sør-Norge. Siden år 2000 er fellingen av hjort om lag fem-doblet i Telemark, mens den i Agder er tidoblet. Bestandstettheten er foreløpig på langt nær slik som på Vestlandet, men hjorten er likevel et betydelig innslag i faunaen i de tre fylkene. I ei tid hvor hjorten blir et stadig viktigere jaktobjekt i mange kommuner i Agder og Telemark, vil en samkjørt forvaltning over større areal være en stor fordel. Gjennom Sørhjort-prosjektet har en økt kunnskaps-grunnlaget for å kunne jobbe mot en bedre forvaltning av hjortebestanden.
Sammendrag
Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former for høsting av trevirke. Som følge av utviklingen i landbruket der mange gårdsbruk og setre er nedlagt, er hagemarkskogen nå blitt et sjeldent syn i det norske kulturlandskapet.
Forfattere
Keni Ren Johannes Karlsson Markus Liuska Markku Hartikainen Inger Hansen Grete H. M. JørgensenSammendrag
The growing interest in precision livestock farming is prompted by a desire to understand the basic behavioural needs of the animals and optimize the contribution of each animal. The aim of this study was to develop a system that automatically generated individual animal behaviour and localization data in sheep. A sensor-fusion-system tracking individual sheep position and detecting sheep standing/lying behaviour was proposed. The mean error and standard deviation of sheep position performed by the ultra-wideband location system was 0.357 ± 0.254 m, and the sensitivity of the sheep standing and lying detection performed by infrared radiation cameras and three-dimenional computer vision technology were 98.16% and 100%, respectively. The proposed system was able to generate individual animal activity reports and the real-time detection was achieved. The system can increase the convenience for animal behaviour studies and monitoring of animal welfare in the production environment.
Forfattere
Auvikki de Boon Camilla Sandström Ugo Arbieu Inger Hansen Lisa Lehnen Agnese Marino Mari Pohja-Mykrä Camilla Risvoll Geir-Harald Strand Katrina RønningenSammendrag
Policy mixes (i.e. the total structure of policy processes, strategies, and instruments) are complex constructs that can quickly become incoherent, inconsistent, and incomprehensive. This is amplified when the policy mix strives to meet multiple objectives simultaneously, such as in the case of large carnivore policy mixes. Building on Rogge and Reichardt's analytical framework for the analysis of policy mixes, we compare the policy mixes of Norway, Sweden, Finland, the Netherlands, Germany (specifically Saxony and Bavaria), and Spain (specifically Castilla y León). The study shows that the large carnivore policy mixes in the case countries show signs of lacking vertical and horizontal coherence in the design of policy processes, weak consistency between objectives and designated policy instruments, and, as a consequence, lacking comprehensiveness. We conclude that creating consistent, coherent, and comprehensive policy mixes that build on multiple objectives requires stepping away from sectorized policy development, toward a holistic, systemic approach, strong collaborative structures across policy boundaries and regions, the inclusion of diverse stakeholders, and constant care and attention to address all objectives simultaneously rather than in isolation.
Sammendrag
Reinsdyr som beiter på innmarka kan i noen geografiske områder være årsak til en betydelig konflikt mellom reindriftsutøvere og landbruksnæringa. Uenigheten dreier seg i stor grad om hvem som har ansvaret og hvem som skal betale for tapt avling. Men hvor stor skade gjør reinsdyra egentlig på avlingsnivået?
Sammendrag
Rødreven karakteriseres som ekstremt tilpasningsdyktig. Den er utbredt over hele landet og har et svært variert kosthold som inneholder alt fra matavfall til smågnagere. Til og med større byttedyr som lam kan ende opp som revemat.