Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Manisha Bhardwaj Denice Lodnert Mattias Olsson Aina Iren Winsvold Svein Eilertsen Petter Kjellander Andreas SeilerSammendrag
Prey species may display anti-predatory behavior, i.e., flight, increased vigilance, and decreased feeding, in response to the true presence of a predator or to the implied presence of a predator through, e.g., acoustic cues. In this study, we investigated the anti-predatory reactions of moose (Alces alces) to acoustic stimuli related to hunting, at saltlick stones, a known attractant. In before-during-after-control-impact experiments, we compared the behavioral responses of individuals to: (i) two hunting-related acoustic stimuli—hunting dog barking and human speaking; (ii) nonpredatory acoustic stimuli—bird sounds and; and (iii) no acoustic stimulus (control). We asked: (1) How does the probability of moose leaving the site differ depending on the stimulus they are exposed to?; (2) What affect do the acoustic stimuli have on the amount of time moose spend vigilant, feeding, or away from the site?; and (3) What affect do the stimuli have on the time between events at a site? We found that when exposed to the human stimulus, moose left the sites in 75% of the events, which was significantly more often compared to the dog (39%), bird (24%), or silent (11%) events. If moose did not leave the site, they spent more time vigilant, and less time feeding, particularly when exposed to a dog or human stimulus. Furthermore, moose spent the most time away from the site and took the longest to visit the site again after a human stimulus. Moose were also more likely to leave the site when exposed to the bird stimulus than during silent controls. Those that remained spent more time vigilant, but their behaviors returned to baseline after the bird stimulus ended. These findings suggest that acoustic stimuli can be used to modify the behavior of moose; however, reactions towards presumably threatening and nonthreatening stimuli were not as distinct as we had expected.
Sammendrag
Samme innlegg på nett i Saltenposten og Avisa Nordland
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilla Risvoll Diego Galafassi Siri Veland Mats Pavall Tom Lifjell Aase-Kristine Aasen Lundberg Svein EilertsenSammendrag
The categories and concepts in the existing official land-use maps have been under improvements over recent years; however, this study from Nordland, northern Norway, shows that they continue to pose several dilemmas when aiming to better capture the impacts of multiple land uses on reindeer herding. While these developments have done much to better communicate the presence of reindeer herding to developers and planners, there remain significant challenges to achieve best practices. In particular, the confluence of multiple landscape features, for instance, roads, farmland, ecoregions, tenure, pastures, tourism paths and cabins, may have interactions that create cumulative impacts that do not “add up” neatly across map layers. Migration routes, herding routes, and resting areas have been introduced in these maps. In collaboration with reindeer herders, this article analyses how to enrich mapping practices by for example including bottlenecks, parallel to increased attention to influence zones and avoidance zones, as important emergent impacts of multiple interacting features of the landscape. Our research reveals how local knowledge developed by herders through their “presence in the landscape” is better capable of accounting for interactions and cumulative dimensions of landscape features. Through our participatory mapping approach with Sámi reindeer herders, we focus on ways of combining reindeer herders’ knowledge and GIS maps and demonstrate the potential in collaborative work between herders and policymakers in generating a richer understanding of land-use change. We conclude that the practical knowledge of people inhabiting and living with the landscape and its changing character generates a rich understanding of cumulative impacts and can be harnessed for improved land-use mapping and multi-level governance.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er oppdatert utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av Fagerlia flyplass ved Mo i Rana, Rana kommune. Planområdet har middels verdi, mens influensområdet nærmest flyplassen har «svært stor verdi» og influensområdet som ligger lengre unna har «mellom middels og stor verdi» for Ildgruben reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Ildgruben reinbeitedistrikt er svært stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. Påvirkningen fører til at områdene blir noe til sterkt forringet. Dette gir konsekvensgrad «-» til «---» noe som tilsvarer noe til betydelig miljøskade på arealenes funksjon for reindrifta. For å sikre framtidig drift i Ildgruben reinbeitedistrikt på dagens nivå, foreslås flere avbøtende tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En stor utfordring i dagens arealplanlegging er de mange virksomhetene som benytter seg av land- og naturressurser som konkurrerer eller kommer i konflikt med reindriftsnæringen. Reindrifta deltar i et mangfold av prosesser hvor det planlegges nye inngrep og aktiviteter og hvor det skjer endringer i landskap som benyttes til reinbeite. Det er en økende anerkjennelse av at tradisjons- og erfaringsbasert kunnskap må inkluderes i arealplanleggingen for å oppnå en mer helhetlig økosystembasert forvaltning. Lover og regler på ulike nivå forutsetter medvirkning og inkludering av reindriftsutøvernes kunnskap. Utbyggere legger opp til medvirkningsprosesser og avbøtende tiltak, mens forskere inviterer til samarbeidsprosjekter på tvers av disipliner, hvor reindrifta inviteres med som deltakere og informanter. Det er likevel mye som tyder på at intensjonene med slike medvirkningsprosesser ikke blir tilstrekkelig fulgt opp, og at den erfaringsbaserte kunnskapen ofte blir oversett med påfølgende konsekvenser for reindriftas livsgrunnlag og kultur. Vi vil i dette kapitlet sette søkelys på prosessene rundt samarbeidet hvor ulike kunnskapssystemer møtes og samspiller. Artikkelen bygger på diskusjoner omkring reindriftas erfaringsbaserte kunnskap på workshopen om reindrift og arealinngrep i Tromsø i 2019, samt diskusjoner med reindriftsutøvere i Nordland gjennom flere år. Problemstillinger som er løftet fram er knyttet til metodikk, verktøy og retningslinjer som forskere og forvaltning tar utgangspunkt i, og betydningen av deres tilnærminger for å takle reindriftas utfordringer knyttet til økt rovdyrpress, økt menneskelig aktivitet i landskapet og utbygginger på ulike skala. I tillegg er selve prosessene rundt samarbeid og dialog ved planlagte utbygginger ansett som spesielt viktig å sette nærmere søkelys på. Vi diskuterer denne tematikken gjennom noen konkrete eksempler fra Nordland. En utfordring sett fra reindriftas ståsted er manglende forståelse for kompleksiteten i samspillet mellom reindrifta, landskapet og menneskelig aktivitet. Reindrifta peker på et stort behov for mer helhetlig økosystemtenkning både i forskning og forvaltning, hvor økologiske og samfunnsmessige prosesser i mye større utstrekning sees i sammenheng enn hva som gjøres i dag. Tradisjonskunnskap må inkluderes tidligst mulig, og allerede når metodikk, retningslinjer og verktøy utformes. Dette for å oppnå prosesser som skaper grunnlag for samarbeid og samskaping av kunnskap. Det må også stilles krav til utbyggere for at de skal kunne etterleve intensjonene i regelverket og reindrifta må også tilføres ressurser for å være i stand til å bidra til saksbehandlingsprosessene som forutsatt.