Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Om tapsomfang, tapsårsaker og forebyggende tiltak.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsomfang og tapsårsaker hos lam kan variere mye fra sted til sted og fra år til år. Men det er ofte svært vanskelig å oppdage kadavre i felt, og ikke minst å finne dem tidsnok til å kunne dokumentere dødsårsak. Tapsundersøkelser ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for sauetapene, og er et godt hjelpemiddel i områder med høge mørketap.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsårsaker hos lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt sommeren 2007 ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). 34 av 182 radiomerkede lam omkom på beite (18,7 %). Fem radiomerkede lam hadde ukjent dødsårsak. Blant de 29 omkomne ”radiolammene” med kjent dødsårsak ble 27 lam (93,1 %) antatt eller dokumentert tatt av gaupe, mens ett døde av sjukdom (3,45 %) og ett omkom i ulykke (3,45 %). Totalt omkom 50 av 241 lam som ble sluppet i dette beiteområdet (20,8 %). Det var ingen signifikant forskjell i tapstallene mellom lam med og uten dødsvarsler.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i fem besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). I alt 243 av 1206 lam som ble sluppet på beite omkom (20,1 %). Totalt ble 28 lammekadaver funnet, hvorav 18 var radiomerket. Av de 28 gjenfunnede lammene ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv (11 %), sju (25 %) døde av sjukdom, fem (18 %) omkom i ulykker, mens 13 (46 %) hadde ukjent dødsårsak.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Om helse, atferd og dyrevelferd hos kuer i kaldfjøs.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Velferdsstudier gjort i prosjektet ”Lanbruksbygg i Arktis” viser at storfe trives godt i kaldfjøs, selv ved temperaturer langt under frysepunktet. Det er røkteren som er den viktigste faktor med hensyn til å sikre god dyrevelferd.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Abstractet gjengir resultater fra helse- og velferdsvurderinger hos kalver i åtte besetninger. Mer detaljerte atferdsstudier er utført i den ene besetningen, hvor kalvene var oppstallet i kaldfjøs fra fødselen av. - Et delprosjekt under "Landbruksbygg i Arktis".
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra helse- og atferdsstudier av kalver i kaldfjøs er presentert. - Et delprosjekt under "Landbruksbygg i Arktis".
Sammendrag
Resultater fra atferds- og helseregistreringer hos kalver oppstallet i et kaldfjøs er registrert. - Et delprosjekt i regi av "Landbruksbygg i Arktis".
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra atferds- og helsestudier av kalver i kaldfjøs ble presentert.