Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1996
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1995
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Denne rapporten presenterer utviklingen av kronetetthet, kronefarge, konglemengde, skader og avdøing for 41000 trær fordelt på 747 flater, hovedsakelig med gran, spredt over hele Norge for perioden 1988-95. Dette arbeidet inngår i overvåkingsprogram for skogskader, som har til formål å avdekke eventuelle effekter av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Årets resultater viser klare endringer fra i fjor. Kronetettheten fortsetter sin jevne, svake nedgang, mens omfanget av gul misfarging har avtatt sterkt, og konglemengden har vært stor. Resultatene tyder på at trærne siden i fjor har kvittet seg med gule barnåler og framsto i år som mer utglisnet, men grønnere. Avdøingen har vært lav, men noe høyere enn i tidligere år. Disse forholdene er dekkende for så godt som hele landet, men har likevel vært mest tydelig i gammel granskog på Østlandet.
Forfattere
Mette Goul Thomsen Christian Nellemann Tore Frogner A. Henriksen Stein Tomter Jan MulderSammendrag
Årringtilvekst, gitt ved gjennomsnittlig bredde av de siste fem årringene, for granskog i Sør-Norge ble undersøkt i forhold til overskridelse av modellerte tålegrenser for jord (MAGIC), bonitet, hogstklasse, apriltemperatur, nedbørsunderskudd, samt bestandstetthet (grunnflate) på over 2200 flater. Det ble undersøkt om forekomsten av skog med relativ lav tilvekst kunne relateres geografisk til områder med overskridelser av modellerte tålegrenser. Undersøkelsen viste at det var en geografsk gruppering av flater med overskridelse av modellerte tålegrenser i Sørøst-Norge. Innen dette området var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst (nedre kvartil) signifikant høyere enn forventet ut fra apriltemperatur, hogstklasse og bonitetsfordeling. Denne fordelingen kunne ikke forklares utfra forskjeller i bestandstetthet, alder, vegetasjonstype eller nedbørsunderskudd, hverken mellom områder eller mellom bestand. Størsteparten av flatene med overskridelser av modellerte tålegrenser forekom i klimasonen med lengst vekstsesong, men med størst forurensningsbelastning. Innen denne sonen var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst positivt korrelert til overskridelser av modellerte tålegrenser. Skog med lav tilvekst hadde også signifikant lavere observert kronetetthet sammenlignet med skogen ellers. Det var betydelig lavere næringsstatus i skogsjord for områder med overskridelse av modellerte tålegrenser, spesielt for Ca og Mg. Undersøkelsen konkluderer med at det er et geografisk sammenfall mellom overskridelser av modellerte tålegrenser, frekvensen av flater med relativ lav tilvekst og relativ lav kronetetthet i områder av Sør-Norge. Området med lavere tilvekst og kronetetthet enn forventet samsvarer geografisk med andre undersøkelser, som har påvist fiskedød, jord- og vannforsuring, samt relativ lav kronetetthet i disse områdene.
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1994
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Siden 1988 har skogoppsynet over hele landet subjektivt bedømt trærs vitalitet, ut fra kronetetthet og kronefarge. I 1994 har 41198 trær fordelt på 745 flater inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått ned, og det har blitt flere gule trær. Siden 1988 har det ikke vært så lav kronetetthet og så mange gule trær som nå. Denne negative utviklingen har vært tydeligst hos eldre gran i Sørøst-Norge. Kontrollregistrering på 48 flater viste god overensstemmelse for kronetetthet, og relativt bra for kronefarge.
Sammendrag
Rapporten er en sammenstilling av de viktigste skader og sykdommer som ble registrert på skog i Norge i 1992 og 1993. Skogskadene er dokumentert ved beskrivelse av symptom, årsak og utbredelse. Skogskader som følge av spesielle værforhold har dominert skadebildet i 1992 og 1993. I vestlige kyststrøk førte storm og sjørokk til sterke skader i begge år. En nattefrost i juni 1992 gav sjeldent sterke skader på Østlandet, og tørken på Øst- og Sørlandet samme sommer førte også til ulike skader. Enkelte sopp- og insektangrep har ført til betydelige skader lokalt eller regionalt. Selv om materialets representativitet for skogskadesituasjonen i Norge er begrenset, har de beskrevne skadene høyst sannsynlig vært en del av årsakene til den negative trend som er registrert for kronetetthet og kronefarge i Overvåkingsprogram for skogskader.
1993
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Overvåking av skogens helsetilstand har sin bakgrunn i bekymring for luftforurensningers skadelige virkning på skog. For sjette år på rad er trærs vitalitet registrert på de fylkesvise lokale overvåkingsflater. Disse er fordelt over hele landet, og består hovedsakelig av gran. Totalt er i år 755 flater registrert, og tilsammen 42480 trær har inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått noe ned, mens det har blitt færre misfargede trær. For perioden 1988-93 som helhet viser registreringene en nedgang i trærnes vitalitet. Eldre gran på Sørøst-landet, har hatt den tydeligste nedgangen i perioden, når en ser de registrerte parametrene samlet. Trøndelag og Nordvest-landet skiller seg også noe ut ved nedgang i vitalitet, mens gran på Sørvest-landet og furu på Sørøst-landet har den beste tilstand og utvikling. Kontroll-registrering på 48 flater gav tilfredsstillende resultater for kronetetthet. For kronefarge viste kontrollen liten overensstemmelse på flere flater.