Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Summer drought, i.e. unusually dry and warm weather, has been a significant stress factor for Norway spruce in southeast Norway during the 14 years of forest monitoring. Dry and warm summers were followed by increases in defoliation, discolouration of foliage, cone formation and mortality. The causal mechanisms are discussed. Most likely, the defoliation resulted from increased needle-fall in the autumn after dry summers.During the monitoring period 19882001, southeast Norway was repeatedly affected by summer drought, in particular, in the early 1990s. The dataset comprised 455 Forest officers plots with annual data on crown condition and mortality. Linear mixed models were used for estimation and hypothesis testing, including a variancecovariance structure for the handling of random effects and temporal autocorrelation.
Sammendrag
NIJOS har analysert nøyaktigheten til en metode for flerkilde skogressurskartlegging (MSFI). MSFI bruker prøveflatedata fra Landsskogtakseringen, DMK, og et satellittbilde. Prøveflatene brukes som kalibreringsdatasett og data fra satellittbildet knyttes til alle flatene. MSFI beregner arealvekter til flatene i kalibreringsdatasett basert på hvor typiske de er for inventeringsområdet, som kan være et større område som en kommune eller et fylke. Mål på likhet baseres på data fra satellittbildet. For å finne nøyaktigheten til estimatene har en kryssvalideringsmetode blitt utviklet. Den estimerer prøveflatene en for en og beregner til slutt statistikk på nøyaktigheten. Metoden kan brukes til å justere parametere til MSFI og for å analysere feil. Resultater fra MSFI ble testet mot Landsskogtakseringens resultat for Østfold og en kontrolltakst for Hobøl kommune. Det ble konkludert med at MSFI er følsom for fordelingen i kalibreringsdatasettet. Hvis fordelingen til en bestandsparameter er vesentlig annerledes enn i inventeringsområdet, så vil det føre til relativt dårlige estimater. Årsaken er at bildedata ikke alltid skiller godt nok mellom de ulike parameterklassene. Med stort overlapp i bildeverdiene mellom to klasser, så vil den klassen som er representert med flest prøveflater bli tilsvarende mer vektlagt. Hvis kalibreringsdatasettet ikke er representativt mht. denne parameteren, så vil det føre til et dårlig estimat. MSFI kan forbedres med satellittdata som skiller bedre på parameterverdier som skal kartlegges.
2003
Sammendrag
Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.
Forfattere
Kjell Andreassen Stein TomterSammendrag
Distance-independent individual tree growth models based on about 30,000 observations from the National Forest Inventory and the Norwegian Forest Research Institute have been developed for the main tree species in Norway.The models predict 5-year basal area increment over bark for trees larger than 5cm at breast height. Potential input variables were of four types: size of the tree, competition indices, site conditions, and stand variables including species, mixtures and layers. The squared correlation coefficient (R2) varied from 0.26 to 0.55.The accuracy of the models was tested by comparing the individual tree models with Norwegian diameter increment models. The accuracy is similar, but individual tree models forecast diameter distributions directly. The inclusion of species mixture and layer as variables increases the reliability of the models in mixed and in uneven-aged stands
Sammendrag
Mortality, injury and height growth of planted Picea abies (L.) Karst. were examined in a six-year period in eight stands in southeast Norway. There were four residual stand densities (shelterwoods of high, medium and low density, 25 x 25 m patch cut) combined with three scarification treatments (unscarified, patch scarification, inverting) in a split-plot design. Mortality was generally low during the experimental period, and did not differ significantly between the residual density treatments (mean=11.1%). Both survival and plant height after 6 years were improved by inverting, while patch scarification was intermediate but not significantly different from the unscarified alternative. The patch-cutting resulted in the tallest plants, while only minor differences in height growth were found between the shelterwood treatments. The frequency of injured plants after six years was not significantly affected by the treatments (mean=10.6%). The improved plant establishment with inverting in this study is in agreement with previous studies on clear-cuts.
Sammendrag
Det ble lagt ut ni forsøksfelter i sjiktet granskog på Østlandet, i 400-600 meters høyde. Åtte av feltene lå på vegetasjonstypen blåbærgranskog. Effekten av hogstmetode (flate, gruppehogst, og skjermstillinger av forskjellig tetthet) og markberedningsmetode (flekkmarkberedning, inversmarkberedning og ingen markberedning) på etablering og vekst av naturlig foryngelse samt kulturplanter ble undersøkt. Begge markberedningsmetodene ga i hovedsak et godt resultat når det gjalt naturlig foryngelse. Det ble noen flere planter med flekk- enn med inversmarkberedning. Et godt frøår rett etter markberedningen bidro til den gode etableringen. Uten markberedning var planteetableringen imidlertid dårlig. Det var noe færre planter på hogstflata enn i de andre hogstbehandlingene. Plantenes vekst ble bedre med økende hogstintensitet. Etter seks vekstsesonger var kulturplantene 30-40 cm høyere enn naturforyngelsen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Sammendrag
This study shows that it is questionable if critical load modelling can contribute in the search for harmful effects of acid deposition on forest health at present. Critical loads for S and N deposition were calculated using the MAGIC and PROFILE models for more than 100 monitoring plots in Norway spruce forest in south-east Norway. The two models gave different results, likely due to differences in the models, including differences in the time spans applied. The PROFILE model gave considerably more plots with exceedance than the MAGIC model. At plots where the CL was exceeded, calcium/aluminium (Ca/Al) ratios in the soil solutions were low. However, very few of these plots had possible harmful values of the Ca/Al-ratio. More than 50 yr seems in most cases to be needed to bring Ca/Al ratios below 1.0. Present deposition was better correlated with measured forest condition variables such as crown condition and needle chemistry, than with modelled exceedance according to any of the two methods. The deposition of S and N was weakly, negatively correlated to foliar concentrations of P and Ca, and positively to foliar N concentrations and crown density.
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag