Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Vitenskapelig – Rot problems caused by operations in thinning stands of Norway spruce
Halvor Solheim
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra en råteregistrering utført av skogeiere etter hogst vinteren 1992, og den omfatter i alt 4 914 bestand og 271 023 stubber. Råtevurderingen ble utført visuelt på stubber større enn 10 cm ved stubbeavskjær. Beregningene viste at 26,8% av grantrærne hadde synlig råte i stubbeavskjær. Skogreisingsområdene Vest-Agder, hele Vestlandet og Troms, hadde minst råte (5,7%-15,9%), mens de opprinnelige granskogfylkene hadde mest råte (25,5%-31,2%). Det ble ikke påvist trender avhengig av eiendomsstørrelse, balansekvantum eller hogstnivå, men de største eiendommene, og de med høyest hogstnivå eller balansekvantum, hadde lavest råtefrekvens. Det var tendens til stigende råtefrekvens med økende alder. Tynningsinngrep økte råtefrekvensen. Treslagsblanding reduserte råtefrekvensen, klarest var trenden for innblanding av furu. Plantet skog (Vestlandet) hadde mindre råte enn naturskog. Det ble ikke påvist forskjeller med stigende høyde over havet eller hogstklassesammensetning. Årsak til råten ble vurdert visuelt. Rotkjuke alene eller som kombinasjonsråte ble registrert i 71%, honningsopp alene eller som kombinasjonsråte i 28% og andre råtesopper i 11% av de råtne stubbene. Det betyr at tiltak for å begrense forekomst av rotkjuke vil ha størst effekt på råtesituasjonen. Råte har stor innvirkning på tømmerkvalitet. Etter de krav som gjaldt ved hogsten måtte 3,8% av rotstokkene vrakes eller bultes på grunn av råte. I tillegg hadde 5,9% og 17,0% av rotstokkene så mye råte at de måtte nedklassifiseres til henholdsvis sekunda og prima massevirke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader, på ialt 20 steder i Norge i 1993. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok 23% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Tilførselen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer forholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor tilførsel av forurensninger til skogen i Pasvik. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.