Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Almesyke går på flere almearter og har nesten utradert alm fra store deler av Europa og Nord- Amerika. Til tross for at vanlig alm (Ulmus glabra) er særdeles mottakelig for almesyke, har den en begrenset utbredelse og betydning i Norge. Almesykesopp spres primært ved hjelp av almesplintborere i slekta Scolytus. I Norge har vi bare en art av almesplintborere og den er ikke så effektiv til å spre sykdommen. Klimaendringer vil trolig føre til at almesplintborere som er mer effektive til å overføre sykdommen, etablerer seg i Norge, noe som vil øke skadeomfanget betraktelig.
Sammendrag
Bjørkerust er vanlig i hele landet hvor vi har bjørk. Hvert år kan en finne angrepne bjørketrær, men enkelte år er soppangrepene store og omfattende. En fuktig forsommer i kombinasjon med en fuktig og varm ettersommer er avgjørende for store angrep. De siste 20 årene har det i varierende grad blitt observert store angrep. Om dette skyldes tilfeldige variasjoner eller klimaendringer er usikkert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Einertørke, forårsaket av Stigmina juniperina, ble første gang registrert i Norge i 2012. Det ble gjort funn av soppen mange steder i Sør-Norge. Om den er ny i Norge i dette århundre, eller om den har en oppblomstring grunnet klimaendringer er vanskelig å si nå, men soppen har hatt en oppblomstring både i Finland og Sverige.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I vårt langstrakte land langt mot nord er frost en viktig faktor og årsak til mye skogskader. Nå i vår er blåbærlyng brun mange steder på Østlandet, men også grana har fått frostskader. I tillegg er det en del angrep av granrustsoppen, og i granbestand kan frostskader og granrust opptre i samme bestand.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuas knopp- og grentørkesopp er en av furuskogens verste skadegjørere, og forårsaker år om annet store tap. Det største angrepet skjedde i 2001 hvor enorme områder i Sør-Norge og Sør-Sverige ble berørt. Milde høster og ustabile vintre kan føre til flere slike angrep.