Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Dainis Rungis Matti W. Leino Liga Lepse Smiljana Goreta Ban Erik de Vahl Külli Annamaa Priit Põldma Terhi Suojala-Ahlfors Danguole Juskeviciene Chris Kik Ingunn M. Vågen Helena StavelikovaSammendrag
Potato onions (Allium cepa var aggregatum G. Don) are multiplying or aggregating onions, very similar to shallots and have been historically cultivated throughout Europe. Currently in Northern Europe they are maintained in home gardens and ex situ field collections. Potato onions are primarily vegetatively propagated, however in Estonia, near Lake Peipsi, this species has been propagated by seed since the seventeenth century. There is increasing interest in Northern Europe in utilizing this germplasm in organic and/or sustainable farming systems. The genetic diversity and relationship between and within European potato onion collections is unclear. From historical records it is known that cultivation, exchange and trade of potato onion has occurred throughout Europe for hundreds of years. This study utilised molecular markers to assess genetic diversity, duplication of genotypes and relationships among and between Nordic, Baltic, Czech and Croatian potato onion collections. Of 264 accessions, 80 catalogued as unique had identical genotypes with one or more other accessions, and are putative duplicates. The genetic diversity within two Estonian sexually propagated accessions was comparable to that found in all of the vegetatively propagated accessions. Accessions from the Nordic countries grouped together genetically, as did Latvian and Lithuanian accessions. Croatian accessions were genetically separated. These genetic relationships suggest historical movement of potato onion germplasm in North-Eastern Europe. The results, in conjunction with other passport and characterization data, can assist in the development of potato onion core collections, facilitating the conservation and utilization of valuable potato onion genetic resources.
Forfattere
Ingunn M. Vågen Sidsel Fiskaa Hagen Gesine Schmidt Gerd Guren Kristine S. Myhrer Paula Varela Grethe Iren Andersen BorgeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Nordmenn spiser i gjennomsnitt 6 kg løk i året. Det er lavt sammenlignet med de fleste andre land, men er likevel en økning fra ca 4 kg for 10-15 år siden. Det har blitt jobbet mye i verdikjeden for løk i Norge, med fokus på kvalitet, mangfold og kunnskapsdeling. Løk har fremfor alt god smak, men er også en av de sunneste grønnsakene. Løk anbefales spesielt som en av 5-om-dagen på grunn av sine gode dokumenterte helsevirkninger.
Forfattere
Grethe Iren Andersen Borge Gerd Guren Ingunn M. Vågen Kristine S. Myhrer Paula Varela Gesine SchmidtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det går mot den beste multesesongen på flere tiår, og det kan vi blant annet takke den kalde og våte våren for, mener forsker Anne Linn Hykkerud ved Norsk Institutt for Bioøkonomi: - Årsaken til det er først og fremst forholdene vi hadde på sensommeren og høsten da vi lagde blomsteranleggene. Vi tror forholdene vi hadde i vår, hvor vi hadde en sen vår med mye snø, gjorde at alt lå klart når snøen endelig smeltet. Insektene og blomstene kommer samtidig, og det gir god pollinering.
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det går mot den beste multesesongen på flere tiår, og det kan vi blant annet takke den kalde og våte våren for, mener forsker Anne Linn Hykkerud ved Norsk Institutt for Bioøkonomi: - Årsaken til det er først og fremst forholdene vi hadde på sensommeren og høsten da vi lagde blomsteranleggene. Vi tror forholdene vi hadde i vår, hvor vi hadde en sen vår med mye snø, gjorde at alt lå klart når snøen endelig smeltet. Insektene og blomstene kommer samtidig, og det gir god pollinering.
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag