Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Bringebær (Rubus idaeus) og molte (R. chamaemorus) er nære slektninger i Rubus familien. Rød bringebær er et økonomisk viktig bærslag, og det finnes mange ulike sorter. Av molte finnes det derimot bare fire kommersielt tilgjengelige sorter. Disse sortene er kloner selektert fra frøpopulasjoner. Det er en økende interesse for bær i dagens marked. Bær inneholder store mengder antioksidanter og anbefales som en del av den daglige dietten. Sorter av bær foredlet med hensyn på økt kvalitet er derfor av stor interesse.
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over arbeidet med foredling og kultivering av molte i Norge. Nåværende prosjekt på blåbær, molte og bringebær ble også presentert.
Sammendrag
Supporting for the beneficial health effects of fruit is accruing apace. A subdivision of fruit, the berries, are increasingly becoming the focus of studies regarding their proposed ability to prevent or ameliorate the problems of degenerative diseases(McDougall et al, 2005; McDougall and Stewart, 2005) With respect to berries there has, over the last decade, been a groundswell of reports attributing beneficial biological activity to the fruit phenolics. The predominant approach in these studies is that of well defined in vitro systems employing mammalian cell models systems, such as Hela, Caco2 , HT29, Hep G2, etc to study absorption, anticancer, metabolism effects etc (Coates et al 2007; Ross et al, 2007). However, the direct translation of the benefits reported in these in vitro studies to in vivo results have lagged behind and are only now gathering pace. For example there are several intervention studies published highlighting or attributing their beneficial effects (albeit sometimes marginal) with regard to markers of colon and oesophageal cancer, cardiovascular disease, etc to the polyphenolic components in fruit. In addition, there are several major intervention trials either ongoing or planned and their focus is on fruit such as strawberry (cholesterol lowering), pomegranate (prostate cancer), blueberry (inflammation) and blackcurrant (CVD). This positive evidence with respect to the efficacy of fruit in the diet as a potential strategy to prevent, or at least retard, chronic and/or degenerative disease is leading to enhanced nutritive value now becoming a major target for plant breeders. However the lack of clarity as to the actual target means that breeding is not straight forward. Due to the chemical diversity of fruit, and specifically in berries, newer screening approaches have been adopted; metabolomics - LC-MSn, GC-ToF-MSn NMR etc. (Stewart et al 2007). We will discus how these approaches are being used in fruit breeding to study the inheritance of multiple silent phenotypes (chemotypes) in concert with map-based genetic approaches with a view to nutritional enhancement.
Sammendrag
Markedet for ville bær er økende. Ulike videreforedlingsbedrifter fra inn- og utland ønsker store volum. Mange av disse har også fokus på kvalitet og opprinnelse. Hvordan kan vi utnytte ressurs - ene vi har, og hvordan kan høsting og videreforedling av ville bær bli lønnsom?
Sammendrag
Avlingsdata for to år er presentert frå to sortsforsøk med solbærsortarmed i alt 18 sortar og eit sortsforsøk med rips med åtte sortar. Analysar av viktige kvalitetseigenskapar som fargekvalitet, C vitamin og innhald av antioksidantar er presentert for eitt år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Flergangsbærende jordbærsorter, i motsetning til de vanlige engangsbærende sortene, blomstrer og gir bær så lenge lys- og temperaturforhold er gode nok. Her presenteres foreløpige resultater fra sortsforsøk med vanlige og engangsbærende jordbærsorter i plasttunnel. Forsøket er gjennomført ved Bioforsk Øst Kise
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2 " 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter. Det er derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her presentere noen foreløpige resultater for bringebær etter ett forsøksår.
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2–3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter. Det er derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her presenteres noen foreløpige resultater for bringebær etter ett forsøksår.
Sammendrag
Floral induction and development requirements of a range of latitudinal and altitudinal Norwegian populations of the wild strawberry Fragaria vesca L. have been studied in controlled environments. Rooted runner plants were exposed to a range of photoperiods and temperatures for 5 weeks for floral induction and then transferred to long day (LD) at 20 degrees C for flower development. A pronounced interaction of temperature and photoperiod was shown in the control of flowering. At 9 degrees C, flowers were initiated in both short day (SD) and LD conditions, at 15 and 18 degrees C in SD only, whereas no initiation took place at 21 degrees C regardless of daylength conditions. The critical photoperiod for SD floral induction was about 16 h and 14 h at 15 and 18 degrees C, respectively, the induction being incomplete at 18 degrees C. The optimal condition for floral induction was SD at 15 degrees C. A minimum of 4 weeks of exposure to such optimal conditions was required. Although the populations varied significantly in their flowering performance, no clinal relationship was present between latitude of origin and critical photoperiod. Flower development of SD-induced plants was only marginally advanced by LD conditions, while inflorescence elongation and runnering were strongly enhanced by LD at this stage. The main shift in these responses took place at photoperiods between 16 and 17 h. Unlike all other populations studied, a high-latitude population from 70 degrees N ('Alta') had an obligatory vernalization requirement. Although flowering and fruiting in its native Subarctic environment and after overwintering in the field in south Norway, this population did not flower in the laboratory in the absence of vernalization, even with 10 or 15 weeks of exposure to SD at 9 degrees C. Flowering performance in the field likewise indicated a vernalization requirement of this high-latitude population.