Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Derek Stewart Gordon J. McDougall Julie Sungurtas Susan Verall Julie Graham Inger MartinussenSammendrag
Plant polyphenolics continue to be the focus of attention with regard to their putative impact on human health. An increasing and ageing human population means that the focus on nutrition and nutritional enhancement or optimisation of our foodstuffs is paramount. Using the raspberry as a model, we have shown how modern metabolic profiling approaches can be used to identify the changes in the level of beneficial polyphenolics in fruit breeding segregating populations and how the level of these components is determined by genetic and/or environmental control. Interestingly, the vitamin C content appeared to be significantly influenced by environment (growth conditions) whilst the content of the polyphenols such as cyanidin, pelargonidin and quercetin glycosides appeared much more tightly regulated, suggesting a rigorous genetic control. Preliminary metabolic profiling showed that the fruit polyphenolic profiles divided into two gross groups segregating on the basis of relative levels of cyanidin-3-sophoroside and cyanidin-3-rutinoside, compounds implicated as conferring human health benefits.
Sammendrag
Bringebær (Rubus idaeus) og molte (R. chamaemorus) er nære slektninger i Rubus familien. Rød bringebær er et økonomisk viktig bærslag, og det finnes mange ulike sorter. Av molte finnes det derimot bare fire kommersielt tilgjengelige sorter. Disse sortene er kloner selektert fra frøpopulasjoner. Det er en økende interesse for bær i dagens marked. Bær inneholder store mengder antioksidanter og anbefales som en del av den daglige dietten. Sorter av bær foredlet med hensyn på økt kvalitet er derfor av stor interesse.
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over arbeidet med foredling og kultivering av molte i Norge. Nåværende prosjekt på blåbær, molte og bringebær ble også presentert.
Sammendrag
Supporting for the beneficial health effects of fruit is accruing apace. A subdivision of fruit, the berries, are increasingly becoming the focus of studies regarding their proposed ability to prevent or ameliorate the problems of degenerative diseases(McDougall et al, 2005; McDougall and Stewart, 2005) With respect to berries there has, over the last decade, been a groundswell of reports attributing beneficial biological activity to the fruit phenolics. The predominant approach in these studies is that of well defined in vitro systems employing mammalian cell models systems, such as Hela, Caco2 , HT29, Hep G2, etc to study absorption, anticancer, metabolism effects etc (Coates et al 2007; Ross et al, 2007). However, the direct translation of the benefits reported in these in vitro studies to in vivo results have lagged behind and are only now gathering pace. For example there are several intervention studies published highlighting or attributing their beneficial effects (albeit sometimes marginal) with regard to markers of colon and oesophageal cancer, cardiovascular disease, etc to the polyphenolic components in fruit. In addition, there are several major intervention trials either ongoing or planned and their focus is on fruit such as strawberry (cholesterol lowering), pomegranate (prostate cancer), blueberry (inflammation) and blackcurrant (CVD). This positive evidence with respect to the efficacy of fruit in the diet as a potential strategy to prevent, or at least retard, chronic and/or degenerative disease is leading to enhanced nutritive value now becoming a major target for plant breeders. However the lack of clarity as to the actual target means that breeding is not straight forward. Due to the chemical diversity of fruit, and specifically in berries, newer screening approaches have been adopted; metabolomics - LC-MSn, GC-ToF-MSn NMR etc. (Stewart et al 2007). We will discus how these approaches are being used in fruit breeding to study the inheritance of multiple silent phenotypes (chemotypes) in concert with map-based genetic approaches with a view to nutritional enhancement.
Sammendrag
Markedet for ville bær er økende. Ulike videreforedlingsbedrifter fra inn- og utland ønsker store volum. Mange av disse har også fokus på kvalitet og opprinnelse. Hvordan kan vi utnytte ressurs - ene vi har, og hvordan kan høsting og videreforedling av ville bær bli lønnsom?
Sammendrag
Avlingsdata for to år er presentert frå to sortsforsøk med solbærsortarmed i alt 18 sortar og eit sortsforsøk med rips med åtte sortar. Analysar av viktige kvalitetseigenskapar som fargekvalitet, C vitamin og innhald av antioksidantar er presentert for eitt år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Flergangsbærende jordbærsorter, i motsetning til de vanlige engangsbærende sortene, blomstrer og gir bær så lenge lys- og temperaturforhold er gode nok. Her presenteres foreløpige resultater fra sortsforsøk med vanlige og engangsbærende jordbærsorter i plasttunnel. Forsøket er gjennomført ved Bioforsk Øst Kise
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2 " 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter. Det er derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her presentere noen foreløpige resultater for bringebær etter ett forsøksår.
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2–3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter. Det er derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her presenteres noen foreløpige resultater for bringebær etter ett forsøksår.