Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Oppsummeringer av resultater etter grunnleggende forsøk med klimapåvirkning på vekst og blomstring hos vanlige og høstbærende bringebær, og etter utprøving i praksis og hos planteprodusenter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høstbærende bringebærsorter har vært kjent i mer enn 200 år. Framstillingen av disse sortene har bl. a. involvert kryssinger med andre Rubus-arter som R. arcticus (åkerbær), R. odoratus (rosebær), R. spectabilis (prydbringebær) med flere. Mens det enkelte skudd hos våre tradisjonelle bringebærsorter har en toårig livssyklus, har skudda hos de høstbærende sortene en ettårig livssyklus der så vel skuddvekst som blomstring og fruktutvikling gjennomføres i løpet av en enkelt vekstsesong. Vi har i de seinere år arbeidet med å utrede det fysiologiske grunnlaget for disse ulikhetene, og gir her en kort framstilling av dette.
Sammendrag
The effects of timing of nitrogen (N) fertilization relative to the beginning of a 4-week floral-inducing short-clay (SD) period have been studied in 'Korona' strawberry plants under controlled environment conditions. Groups Of low fertility plants were fertilized with 100 ml of calcium nitrate solution for 3 days a week for a period of 3 weeks starting at various times before and at the beginning of the SD period, as well as at different times during the SD period. All plants, including SD and long day (LD) control plants, received a weekly fertilization with a low concentration complete fertilizer Solution throughout the experiment. Leaf at-ea. fresh and dry matter increments of leaves, crowns and roots, as well as leaf chlorophyll concentration (SPAD Values) were monitored during the experimental period. A general enhancement of growth took place at all times of N fertilization. This was paralleled by an increase in leaf chlorophyll concentration, indicating that the control plants were in a mild state of N deficiency. When N fertilization was started 2 weeks before beginning of the SD period, flowering was delayed by 7 days, and this was gradually changed to an advancement of 8 days when the same treatment was started 3 weeks after the first SD. The amount of flowering was generally increased by N fertilization although the effect varied greatly with the time of N application. The greatest flowering enhancement Occurred when N fertilization started I week after the first SD when the number of flowering crowns and the number of inflorescences per plant were more than doubled compared with the SD control, while fertilization 2 weeks before SD had no significant effect on these parameters. Importantly, the total number of crowns per plant was not affected by N fertilization at any time, indicating that enhancement of flowering was not due to an increase in potential inflorescence sites. No flowering took place in the control plants in LD. Possible physiological mechanisms involved and practical applications of the findings are discussed. (C) 2009 Elsevier B.V. All rights reserved.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Månedsjordbær er remonterende typer av markjordbær (Fragaria vesca) som stammer fra planter som ble funnet i de franske Alpene for ca 350 år siden. I motsetning til vanlige markjordbær, som er kortdags-planter og heller ikke danner blomster ved temperaturer over ca 15 ºC, er månedsjordbær langdagsplanter med stor toleranse for høg temperatur og blomstrer rikt i lange dager ved 27 ºC. Dette er de samme blomstrings-reaksjonene som vi finner hos remonterende sorter av hagejordbær.
Sammendrag
Høstgjødsling av jordbær er relativt lite brukt hos oss. Stort sett får plantene passe seg selv etter at høstesesongen er over. Nylig utførte forsøk i kontrollert klima viste imidlertid at nitrogengjødsling idet blomsterdanningen innledes, like etter start av kort dag, kan forsterke blomsterdanningen. Derimot flrte N-gjødsling like før start av kort dag til forsinket blomstring. dette har aktualisert spørsmålet om presisjonsgjødsling av jordbær om høsten.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det vert stilt mange krav til nye jordbærsortar. Dei viktigaste er avling, smak, bærstorleik, resistens mot skadegjerarar og modningstid. Jordbærsesongen er svært kort, og vi treng både betre tidlege og seine sortar. I tillegg til dei vanlege sortane, vert interessante sortar med svært lang blomstring- og haustetid prøvde.