Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Sammendrag

Gir en oversikt over integret plantevern i den nye handlingsplanen om redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002). Dagens situasjon vedr. bruk av kjemiske plantevernmidler i potet og mulige tiltak for en reduksjon av disse er omtalt.

Sammendrag

1998 var det første året i et flerårig prosjekt. Vi fikk det beste avlingsresultatet ved å bruke vikke som grønngjødsel. Ugraskonkurranse var viktgi i felt med nedkappet vikke. Dekking i såraden med sagflis slo heldig ut, både med hensyn til avling, ugraseffekt og effekt på gulrotsuger. Kombinasjonen vikke /sagflis kom best ut m.h.t. gulrotsuger. Resultatene viser at det er  ikke uten problemer å kombinere en levende dekkekultur med en sådd radkultur

Sammendrag

Invitasjon til urtedyrkere om å sende inn skadeinsekter til identifikasjon, for å komme i forkant av senere problemer

Sammendrag

Pæretrips var tidligere et stort problem i pæredyrkingen i Norge. Det er lenge siden det har vært rapportert om skade, men frykten for pæretripsen lever fremdeles. Pæretrips har i USA endret adferd fra å angripe pære til å angripe lønn

Sammendrag

En spørreundersøkelse blant dyrkere av brokkoli, plommer og søtkirsebær som gir en oversikt over viktige skadegjørere i de tre kulturene, om bruk av kjemiske plantevernmidler og om andre ikke-kjemiske planteverntiltak

Sammendrag

Hoplothrips carpathicus lever av sopp ibarken på døde høystubber av bjørk. Tripsen er tidligere antatt å være svært sjelden, men det er mer sannsynlig at den har en nordlig utbredelse

Sammendrag

Ved opptak av plantenæringsstoffer i en kulturavling, kan opptak i ugraset bli favorisert i forhold til kulturplantene, trolig på grunn av ugrasets spesielle tilpasning til å kunne utnytte gjødslede arealer. Undersøkelser av plantevekst på et areal som drives økologisk, har vist at økende ugrasvekst og økende opptak av nitrogen, fosfor, kalium og magnesium kan føre til nedgang i kulturplantenes vekst og opptak av de samme næringstoffene. Denne sammenhengen er tydeligst ved større ugrasmengder. På den annen side kan ugraset også tilføre fôret verdifulle næringsstoffer, spesielt i grønnfôrblandinger uten belgvekster. Større ugrasmengder i grønnfôr kan trolig bidra til nedgang i K-innholdet i øvre jordsjikt, og derved underskudd på K-balansen i dyrkingssystemet. Ved dyrking av korn til modning vil næringsstoffer i ugras og halmrester gå tilbake til jorda.

1998