Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Solveig Aasen Eline Hågvar Trond HofsvangSammendrag
Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Forfattere
Akiko Satake Ottar N. Bjørnstad Sverre KobroSammendrag
We analyzed berry production in rowan, Sorbus aucuparia L., in southern Norway and examined the ramifying effects of rowan masting on the dynamics of the dominant seed predator and its parasitoid. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller, is a pre-dispersal seed predator of rowan. The larva of the apple fruit moth rely on rowan berries, which in turn is attacked by the parasitoid wasp, Microgaster politus Marsh. We found classic masting in rowan: berry production varied across years (the mean coefficient of variation = 1.02) and was spatially synchronized at large scale (the averaged correlation coefficient = 0.67). Berry production represented a two-year cycle in western but a three-year cycle in eastern Norway. The abundance of the moth and the parasitoid also varied across years and were spatially synchronized. The degree of spatial synchrony decreased and cyclicity became obscure with increasing trophic level. We attempted to assess two different components to the predator satiation, functional and numerical satiations, based on a simple population dynamics model. The observed pattern of seed predation testified that both of functional and numerical satiations were at work in this system. In a comparison at different locations, rowan trees with more variable berry production were more effective in reducing losses to the seed predator. The parasitoids also seemed to experience satiation through the fluctuation in their host abundance. These results show that rowan masting has an adaptive foundation, which impacts the dynamics of higher trophic levels.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.
Forfattere
Marie Bengtsson Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter WitzgallSammendrag
Om biologiska bekämpningsmetoder skall kunna etableres fullt ut i äppelodlingar i Norden är rönnbärsmalen, Argyresthia conjugella, en nyckelart. Först då metoderna innefattar ett effektivt skydd också mot denna mera oregelbundna skadegörare, kan de anses utgöra ett fullgott alternativ till konventionella behandlingar. Rönnbärsmalen lever i skogen, men invaderar äppelodlingar vartannat till vart fjärde år då blomningen och fruktsättningen i rönn uteblir. Arten angriper och skadar äpplena, men kan inte överleva på dem och etablerar sig därför inte permanent i fruktodlingar. I en bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen måste man inrikta sig på att stoppa inflygningen av redan parade honor och därmed förhindra deras äggläggining. Det är varken ekonomiskt eller praktiskt möjligt att använda feromonförvirring eller nogon annan biologisk bekämpningsmetod i vidsträckta skogsområden. Prosjektets syfte är att identifiera växtdofter från rönn som styr äggläggningen hos rönnbärsmalenshonorna. Växtsubstanserna kommer att användas för massfångst av honor längs med äppelodlingarnas gränser och metoden skall utvecklas till en säker och kostnadseffektiv bekämpningsteknik. Första fasen av prosjektet är avstutad. Vi har identifierad en rad substanser som finns både i äpple och i rönn och som honan oppfatter med sina antenner. Dessutom har en nyckelsubstans som bara finns i rönn och som är mycket attraktiv för rönnbärsmalhonor kunnat identifieras. En blanding av denna med ytterligare en växtsubstans ger en mycket stark attraktion till fällor i fältforsök. En effektiv biologisk bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen i kombinasjon med feromonbaserad bekämpning mot äppelveklaren ger för första gången odlarna ett hållbart alternativ till behandlingar med de oönskade och giftige insekticiderna.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Dagens bekjempelse av kålfluene i konvensjonell og integrert dyrking er basert på bruk av flere ulike fosformidler. Samtlige av disse blir utilgjengelige etter 2005. Det har i en årrekke vært undersøkelser på alternativer til fosformidler i bekjempelsen av kålfluer, men så langt har ingen andre midler eller metoder viste seg å være tilstrekkelig til å erstatte disse. De mest lovende skal presenteres her. For andre skadedyr som volder skade i kålvekster er både fosformidler og pyretroider brukt. Etter 2005 er bare pyretroidene igjen. For visse sommerfugler som kålmøll er det en reell fare for resistensutvikling. For å motvirke dette må vi ha flere type midler og flere metoder tilgjengelig. Flere midler har vært til utprøving ved Planteforsk, Plantevernet med lovende resultat. For kålgallmyggen vil bekjempelsen med pyretroider kreve mer presisjon m.h.t. behandling til rett tid. Et feromon er funnet for gallmyggen og skal prøves ut i feller i kommende sesong. Dette vil bidra til bedre bekjempelse.
Redaktører
Bjørn ØklandSammendrag
Det store volumet av tømmer som importeres fra Russland og Baltikum kan medføre en betydelig risiko for å få inn fremmede arter i norske skogøkosystemer. Det har i utgangspunktet vært lite kunnskap om hva som følger med denne tømmerhandelen. Denne rapporten gjengir resultater fra tredje år med prøvetaking fra importtømmer til Oslofjordområdet, hovedsaklig fra Baltikum og de vestre delene av europeisk Russland. Prøvene omfatter insekter, sopp og karplanter. For insektene har det vært prioritert å ta prøver fra cellulosegran, men det har også vært tatt prøver fra importert sagtømmer. Ips amitinus, en nær slektning av granbarkbillen (Ips typographus), er funnet i tømmerprøvene fra både 2002 og 2003. Det mangler viten om risikoen for at denne arten vil kunne etablere seg i norske skoger, og om hvordan den vil påvirke utbruddsdynamikken hos granbarkbillen. Prøvene viser generelt at svært mange arter følger med. De fleste artene finnes allerede i norsk fauna, men det følger også nye arter med. Artsakkumuleringskurver basert på 3 år indikerer at det fortsatt er et potensiale for å finne flere arter ved ytterligere prøvetaking, men at frekvensen av nye arter nå vil være lavere enn i det første året. Det kan imidlertid forventes en høyere frekvens av nye arter om det blir tatt prøver fra tømmer som importeres fra områder lenger øst i Russland, hvor det også finnes alvorlige skadegjørere som ikke forekommer i Baltikum og østre del av europeisk Russland. Det gjenstår også å gjennomføre prøvetaking fra importtømmer av andre treslag og fra lagerplasser med importtømmer. [...]
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Forsøkene i dette brukerstyrte prosjektet, i samarbeid med Lier og omegn forsøksring, og med midler fra SND, har vist at damping av jord i ulike salatkulturer (isbergsalat, kinakål, spinat og ruccola) på friland er velegnet for å redusere innholdet av ugrasfrø (frøbanken) i det 0-5 cm øvre laget i jorda. Det ble brukt dampemaskin av merket "Regero", produsert i Frankrike. Ved damping i minst 2½ minutt (svarende til 75% av "normal" dampestyrke) ble det oppnådd bortmot 100o C av varierende lengde, men det er trolig lengden på temperaturperioder over 70o C som er avgjørende for å drepe ugrasfrøene. Den sanerende effekten av dampingen på ugrasfrøbanken ga markert redusert ugrasframvekst og økt dekningsgrad av kulturene i forhold til ubehandla ledd.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Anna-Carin Bäckman Peter Witzgall Marie BengtssonSammendrag
Rognebærmøll, Argyresthia conjugella Zell. (Lepidoptera: Argyresthiidae), er eit av dei viktigaste skadedyra i eple i Skandinavia. I år då hovudvertsplanta til rognebærmøllet, rogna, har lite eller ikkje bær fyk hoene inn i eplehagane for å leggje egg. I enkelte år kan heile epleavlingane verte totalskada. flyktige luktstoff frå rogn og eple har vorte samla og identifisert. I GC-ED testar har hoer reagert på fleire komponentar som er funne i både rogn og eple. Nokre av desse komponentane vart nytta i felle forsøk i felt i 2002, og ei blanding av to komponentar fanga signifikant fleire av både hoer og hannar samanlikna med kontrollfeller. Resultat frå sesongen 2003 viste at to-komponent blandinga fanga insekta for seint i sesongen i høve til å kunne hindre egglegging i eple. Fleire nye komponentar vart testa ut i 2003, og nokre av desse gav lovande resultat. Desse resultata vil verte diskutert i høve til å bruke tiltrekkjande planteluktstoff som eit kontroll tiltak mot rognebærmøll.
Sammendrag
Formålet med rapporten er å foreslå forbedringer i rødlistearbeidet og datainnsamling basert på en gjennomgang av datagrunnlaget for utvalgte skoglevende rødlistearter og måten rødlistearbeidet har vært gjennomført på. Vi ville prøve ut i vilken grad det er mulig å anvende de nye IUCN kriteriene på et utvalg av norske rødlistede skogsarter. Problemstillingene er belyst ved vurderinger av skoglevende rødlistede biller, makrolav, moser og sopp. Rapporten starter med en evaluering av rødlistearbeidet som ledet fram til gjeldende rødliste for hver av disse organismegruppene. En gjennomgang og systematisering av bakgrunnskunnskapen som er relevant for rødlistevurderinger er foretatt. Grunnlagsdataene er delt opp i en rekke parametre som er definert med begrunnelse om hvorfor de er relevante i rødlistevurderingene. Problemer knyttet til tolkning og avgrensning av de enkelte parametrene er diskutert. For et utvalg av rødlistede skogsarter ble alle tilgjengelige data samlet under de ulike parametrene i en matrise. Matrisen gir grunnlag for å sammenligne grunnlagsdataene for ulike arter og grupper, og å gjøre vurderinger på tvers av organismegruppene. Matrisen omfatter moser, makrolav, trebukker og et utvalg sopparter, særlig slørsopp (mykorrhiza-arter) og trelevende sopp. På bakgrunn av matrisedataene ble de enkelte artene rødlistekategorisert etter de nye IUCN kriteriene. Dette gir på en skjematisk måte en dokumentasjon som gjør det mulig å samholde datagrunnlaget med rødlistekategoriseringen. For å belyse problemer knyttet til tolkninger og vurderinger av datagrunnlaget i forhold til de ulike IUCN kriteriene, ble rødlistevurderingene for eksempelarter fra de ulike organismegruppene beskrevet i detalj. Dette gir et innsyn i selve rødlisteprosessen. […]