Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Skadedyr på bartrær i grøntanlegg tilhører gruppene pattedyr, nematoder, insekter og midd. Det er de to sistnevnte gruppene som omtales her. Angrep av spinnmidd, gallmidd, bladlus, skjoldlus, biller, barveps og sommerfugler kan gi skade på trærne som medfører nedsatt prydverdi og tilvekst. De kan også være plagsomme for brukere av grøntanlegget. Sprøyting med kjemiske sprøytemidler er ofte ikke ønskelig. Det er derfor svært viktig å forebygge eventuelle angrep av skadedyr. Planting av friske træ, god anleggsjord, godt vedlikehold, samt overvåking av trærne har stor betydning for å unngå angrep. Man bør sørge for sikker identifisering av skadegjørerne før man iverksetter eventuelle tiltak.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Hærmygg kan være en plage når de flyr rundt deg og potteplantene dine, enten det er i stua eller i hobbyveksthuset. I dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Hærmygg må derfor bekjempes med alternative metoder, eller med nytteorganismer som f.eks nyttenematoder.
Sammendrag
Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.
Sammendrag
Det er observert oppsvulmete skudd og kvister, som innholder larver, på rødpil. Skaden er forårsaket av en gallmygg i slekten pilegallmygg (Dasineura, syn. Rabdophaga). Larvene er lys rødgule (1,5 x 1,0 mm) og gallene dannes på 1-årige skudd. De bekjempes ved å fjerne og brenne (evt. grave ned) skudd og kvister med galler på våren og forsommeren.
Foredrag – Artificial light effects on pests and beneficials: Overview
Nina Johansen, Irene Vanninen
Sammendrag
Artificial light effects on pests and beneficials: Overview
Sammendrag
Kunstig belysning bli stadig mer brukt for å øke fotosyntesen og regulere vekst og blomstring hos veksthuskulturer. Spektralfordelingen hos lampene, lysintensiteten og daglengden kan virke direkte inn på biologien og atferden hos både skadelige insekter og midd, og hos de nytteorganismene som brukes i biologisk bekjempelse. Belysningen kan også påvirke artropodene indirekte gjennom effekter på næringskvaliteten eller forsvarsmekanismer hos plantene, gjennom klimatiske eller strukturelle endringer i habitatet eller gjennom endret dyrkingpraksis. Det er derfor sannsynlig at den biologiske og integrerte bekjempelsen vil bli påvirket når nye belysningsmetoder tas i bruk i en vekthuskultur, og bekjempelsen må derfor tilpasses det nye miljøet. Artikkelen gir en oversikt over bruk av kunstig belysning i veksthuskulturer, insekters respons på lys og hvordan dette kan påvirke integrert bekjempelse i veksthus.
Sammendrag
Biologisk bekjempelse av spinnmidd og trips i agurk med Phytoseiulus persimilis og Amblyseius cucumeris.
Sammendrag
Biologisk bekjempelse av veksthusspinnmidd og mellus i snittroser med Phytoseiulus persimilis og Encarsia formosa
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Floridaminérflue (Liriomyza trifolii), søramerikansk minérflue (Liriomyza huidobrensis) og grønnsakminérflue (Liriomyza sativae) kan forårsake stor skade i mange veksthuskulturer og er vanskelige å bekjempe på grunn av resistens mot plantevernmidler. Karanteneskadegjørerne er ikke etablert her i landet.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Furubukk og andre Monochamus-arter er vektorer for furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus). Denne karanteneskadegjøreren er til nå ikke påvist i Norge. I plantehelseregelverket er det fastsatt strenge bestemmelser for å hindre innførsel av Monochamus-individer som kan være smittet av furuvednematode.