Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Christer Magnusson Karl Thunes Hans Nyeggen Hans Overgaard Trond Rafoss Solveig Haukeland May Bente Brurberg K. A. Strandenæs Bjørn Økland Bonsak HammeraasSammendrag
The detection in 1999 of the pine wood nematode (PWN), Bursaphelenchus xylophilus, in Portugal triggered survey activities in many European countries. With the assumption that PWN would reach frequency 10 times lower than the native B. mucronatus and the requirement of a 95 % confidence limit suggested 2 995 samples to be required for a safe statement on the absence of PWN from the territory surveyed. Samples were taken from 10 circular areas with 50 km diameter erected from a point of import of risk materials. In the period 2000-2006 3 165 wood samples, 2 880 from Pinus sylvestris, 279 from Picea abies and 6 from unknown wood, were collected from 446 logging sites, in 84 municipalities and 13 counties. Of the total material 85 % of the samples came from cutting wastes, timber or lying trees. Wood showing signs of insect activity (incl. Monochamus) formed 73 % of the total material. Nematodes were recorded in 85 % of the samples. The order Rhabditida was most frequent, followed by the orders Aphelenchida, Tylenchida and Dorylaimida. Rhabditid nematodes were equally frequent in pine and spruce, while Aphelenchida (Aphelenchus, Aphelenchoides, Cryptaphelenchus, Seinura and Bursaphelenchus) and Tylenchida (Filenchus, Lelenchus, Ditylenchus, Deladenus and Nothotylenchus) tended to be more common in pinewood. Aphelenchoides was the most common genus. The genus Bursaphelenchus occurred in 1 % of the samples. B. mucronatus was detected in 0,3 % of the samples and most often in cutting waste of pine. The pine wood nematode (PWN), B. xylophilus, was not detected in this survey. The unexpected low natural occurrence of B. mucronatus indicates that the number of potential niches for PWN also is lower than expected, and hence it will be necessary to continue this surveillance program to reach 10 000 samples. The present zone sites in central and south-eastern Norway will be supplemented with 1-2 zone sites in southwestern region of the country. In the future these zone sites will function as permanent observation areas. Care will also be taken to collect all samples from detached wood with signs of Monochamus activity.
Sammendrag
Host tree terpenes can influence attraction of conifer-infesting bark beetles to their aggregation pheromones, and both synergistic and inhibitory effects have been reported. We tested a gradient of ratios of (–)-α-pinene, the predominant monoterpene in Norway spruce, to the pheromone of Ips typographus, a major pest of Norway spruce. Attraction of I. typographus increased as the release rate of (–)-α-pinene increased. The two highest (–)-α-pinene : pheromone ratios (526 : 1 and 2595 : 1) attracted twice as many I. typographus as pheromone alone, whereas low to intermediate ratios (56 : 1, 274 : 1) did not differ from pheromone alone. Our results are in agreement with a proposed model, which suggests that bark beetles display unique response profiles to host terpenes depending on the physiological condition of the host trees that they typically colonize. Ips typographus, which is an aggressive species capable of colonizing and killing healthy trees, showed an increased attraction to monoterpene : pheromone ratios, and this may be high enough to inhibit attraction of less aggressive beetle species typically colonizing dead, dying or stressed trees. Attraction of associates of I. typographus was also modified by (–)-α-pinene. Ips duplicatus, a competitor of I. typographus, showed increased attraction to the pheromone of I. typographus across all concentrations of (–)-α-pinene.
Forfattere
Venche Talgø Maria-Luz Herrero Brita Toppe Halvor B. Gjærum Anette Sundbye Bonsak Hammeraas Sverre Kobro Arne StensvandSammendrag
Denne fotopresentasjon er utarbeidd for at rettleiarar og dyrkar lettare skal kunna identifi sera eventuelle skadar på edelgran i klyppegrønt- og juletrefelt. Nummera nedst på kvar side viser til ei liste på side 33 over aktuell litteratur som er publisert ved Bioforsk Plantehelse. Der vil ein kunna fi nna utfyllande opplysningar om dei ulike skadegjerarane.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn medfører noen utfordringer, spesielt i forhold til halmbehandling og ugras. Denne TEMA-publikasjonen er en veileder for å hjelpe høstkorndyrkere til å ta de riktige grepene. Her gis en oppsummering av resultater og erfaringer fra storskala feltforsøk med jordarbeiding til høstkorn i perioden 2002–2006 og fastliggende feltforsøk med jordarbeiding til høsthvete i omløp med havre i perioden 1998-2006. Forsøkene er utført av Bioforsk, Norges Vel og Landbrukets forsøksringer. Håndtering av fersk halm stiller krav til utstyret som benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras, og spesielt grasugras, er et større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Fordelene man kan oppnå er reduserte kostnader til etablering og mindre erosjon og tap av næringsstoffer.
Sammendrag
Dersom vi får et varmere klima er noen effekter tilnærmet sikre, slik som at mange insekter vil øke sin utbredelse mot nord, og at utviklingen fra egg til voksent insekt vil gå raskere. På et generelt plan er slike direkte klimaeffekter lette å forutsi, men for å kunne si noe presist om hvordan det vil slå ut for den enkelte art trenger vi mer detaljert kunnskap om blant annet temperaturkrav. Skadeinsektene lever i et samspill med sine vertstrær, naturlige fiender og konkurrenter, og klimaendringer vil også påvirke dette samspillet. Slike indirekte klimaeffekter kan få store konsekvenser, men er vanskeligere å forutsi enn de direkte effektene.
Sammendrag
Studies of defense mechanisms in Norway spruce Picea abies against the spruce bark beetle Ips typographus show that inducible defenses are triggered by unsuccessful beetle attacks. Moreover, spruce trees can be vaccinated against bark beetle attacks through stem bark inoculation with Ceratocystis polonica, an aggressive fungal associate of Ips typographus. Artificial inoculation with certain other fungi has a similar effect, making treated trees a tougher mach for attacking beetles. A similar enhancement of resistance can be achieved by stem surface treatment with methyl jasmonate. Enhanced resistance is associated with the formation of traumatic resin ducts, and mobilization of phenolic substances in living parenchyma cells. The phenolics appear to mix with the traumatic resin. Similar mechanisms are operating in other conifers. We hypothesize that unsuccessful beetle attacks produce a vaccination effect in the trees, enhancing their resistance to later attack. Adding the effect of induced resistance as a model factor shows an immediate effect on the population dynamics of Ips typographus.
Sammendrag
Kort redegjørelse om symptomer, biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere på jordbær
Forfattere
Marianne Stenrød Gro Hege Ludvigsen Gunnhild Riise Helge Lundekvam Marit Almvik Kirsten Tørresen Lillian ØygardenSammendrag
Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.
Sammendrag
Et 4-årig forskningsprosjekt ved Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den andre av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. I forrige artikkel tok vi for oss hvordan utbruddene kan bli både hyppigere og kortere i fremtiden, og at svingningene i bestandsnivået skjer i takt over store områder. Her ser vi på hvordan varmere somre i fremtiden kan øke granbarkbillens utviklingshastighet fra egg til voksent insekt. Resultatet kan bli at vi får to barkbillegenerasjoner per sommer i stedet for én, og dermed to perioder der billene angriper skog.