Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
NO EN

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Knappsiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som lyssiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, fint stripete, litt ru, og grågrønn. Bladene er basale, slireliknende og lysebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de gulbrune, eller rødbrune blomstene på siden av stengelen, vanligvis samlet i et tett, rundt hode. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Kvassdå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten 30-80 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, sterkt greinet og stivhåret. Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformet, og noe utdradd i spissen, grovtannet og med myke hår. Planten har blomstene i krans og i toppen og i bladhjørnene. Kronen er rød, eller lyserød, av og til kvit, underleppen er trefliket. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Frøspiringen er (som for guldå) fra 1-4 cm dyp. Overvintrende frø som blir ført opp til dette nivået, spirer normalt svært fort. Forekommer på dyrket mark, i skog, på avfallsplasser, langs veikanter, på berg, i rasmark og tangvoller. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer. Vokser (som guldå) på alle typer jord. Ugras også ved sauehellere. Er konkurransekraftig. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler mot kvassdå.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Kvit gåseblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den 10-50 cm høye planten har tynn pålerot. Stengelen er opprett, dels krypende og rotslående. De grågrønne, dunhårete bladene er enkelt eller dobbelt finnete, men er ikke så findelte som hos balderbrå. Blomsterkorgene er prestekrageliknende. Blomstring fra vår til høst. Fruktene, som inneholder frøene, har ikke fnokk. Siden frøene tåler en norsk vinter dårlig, og på grunn av moderne og effektiv frørensing, er planten på sterk tilbakegang. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer, særlig i høstkorn, men også i yngre kunsteng og hager. Bekjempelse som for balderbrå.

Forfattere

Annette Folkedal Schjøll Richard Meadow

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer resultater fra utprøving av nye midler og metoder i bekjempelsen av kålfluene. ECOguard, Conserve, NeemAzal-T/S, Perfekthion, Fence (nettgjerde innsatt med deltametrin), nettgjerde uten insektmiddel og dekking med insektnett er omtalt. Det var ingen entydige resultater for de nye midlene, men Conserve har gitt best virkning i forsøk der det kunne påvises forskjeller mellom ubehandlete planter og planter behandlet med nye midler. Felles for de nye midlene er at det stilles store krav riktig bruk til riktig tid. Fence har meget god virkning i områder med store kålfluepopulasjoner. Ved bruk av gjerde uten insektmiddel ser det ut til å være viktig å holde vegetasjonen nede 2-4 m fra gjerdet. Insektnett som dekker hale avlingen gir totalbeskyttelse mot kålflua, men det vil kunne oppstå problemer i forbindelse med gjødsling og ugrashåndtering.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Landøyda tilhører den biologiske gruppen flerårige, stedbundne med rotstokk. Stengelen er opprett og sterkt greinet ovenfor midten, grov, stiv og furete med brun-rød fargetone. Bladene ved basis er stilkete og finnet med fjærdelte småblad som er utvidet mot spissen. De øvre bladene er sittende, finnet med taggete småblad. Planten har smørgule blomsterkorger i flate halvskjermer. Forekommer i natureng, beitemark og tørrbakke, langs skogkanter, veier og grøfter. Liker best sur, lettere sand-, grus- og moldjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Vanlig i kyst- og fjordstrøk til Sogn og Fjordane. Planten er giftig for storfe og hest, men vrakes vanligvis av husdyrene. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp rotstokken. Glyfosat (Roundup) og fenoksysyrer er effektive.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Lyssiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som knappsiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, stripete, glinsende og friskt grønn. Bladene er basale, slireliknende og mørkebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de bleikt brune blomstene på siden av stengelen i løs, åpen kvast. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.

Forfattere

S. Ulland E. Ian R. Mozuraitis A.-K. Borg-Karlson Richard Meadow H. Mustaparta

Sammendrag

The cabbage moth, Mamestra brassicae L. (Lepidoptera, Noctuidae), is a polyphagous species that is often choosing plants of Brassica as hosts for oviposition. In the search for biologically relevant odorants used by these moths, gas chromatography linked to electrophysiological recordings from single receptor neurons (RNs) has been employed, resulting in classification of distinct types of neurons. This study presents specific olfactory RNs responding to methyl salicylate (MeS) as primary odorant and showing a weak response to methyl benzoate, the 2 aromatic compounds occurring together in several plant species. In 2 cases, the neuron was colocated with another RN type responding to 6 green leaf volatiles: 1-hexanol, (3Z)-hexen-1-ol, (2E )-hexen-1-ol, (3Z )-hexenyl acetate, (2Z )-hexen-1-ol, and an unidentified compound. Whereas the specific RNs detected the minor amounts of MeS in some plants, the compound was not found by gas chromatography linked to mass spectrometry in intact plants, but it was found after herbivore attack. The behavioral effect of MeS was studied in outdoor test arenas with Brassica napus and artificial plants. These experiments indicated that mated M. brassicae females avoid plants with dispensers emitting MeS. As it is induced by caterpillar feeding, this compound may mediate a message to mated M. brassicae females that the plant is already occupied.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Peruskjellfrø tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-80 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, av og til med tre greiner fra samme bladfeste, og korthåret i toppen. Bladene er motsatte og rundtagget. De nederste er kortstilket, eggformet og tilspisset, de øvre er omtrent sittende, avlange og lansettformet. Planten har mange små prestekrageliknende korger. Frukten er en nøtt med fnokk, her representert som frynsete eller helt oppflisete skjell, og som i tørrvær brer seg ut som en fallskjerm, slik at fruktene fyker av gårde med vinden. Forekommer i åpen åker, på avfallsplasser og veikanter. Liker best leirjord, synes å tilpasse seg mange typer jordarter og fuktighetsforhold. Er varmekjær og ømfintlig for frost. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, og spesielt i byer, hage og gartnerier. Mindre brysom i Skandinavia. Stammer opprinnelig fra Peru i Sør-Amerika, og ble introdusert til botanisk hage i Madrid i 1790-årene. Kom til Norge i 1830. Kan bekjempes som andre sommerettårige ugrasarter.

Forfattere

Richard Meadow Lars Olav Brandsæter svein magne birkenes Arne Hermansen A. Ascard K. Bysveen Arild Andersen Therese With Berge Dag-Ragnar Blystad Bonsak Hammeraas Ricardo Holgado T. Munthe R. Skuterud Arild Sletten

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Raudtvitann hører til den biologiske gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 15-30 cm, med tynn, greinet pålerot. Stengelen er opprett, greinet fra grunnen, firkantet og glatt, av og til svakt håret øverst. Bladene har greinete bladnerver, er motsatte, håret og rundtannet. Bladene nederst på stengelen er langstilket og breit hjerteformet, bladene øverst er kortstilket, breit egg-hjerteformet, ofte noe purpurfarget. De purpurrøde blomstene, med tydelig hårkrans innvendig, sitter i kranser i bladhjørnene, de øvre tett sammen. Planten har ubehagelig lukt. Forekommer i dyrket mark, langs hekker og gjerder, i tangvoller og sanddyner, på veikanter og avfallsplasser. Liker løs, næringsrik moldjord og lettere leirjord, gjerne sterkt gjødslet. Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer. Raudtvitann har enda lettere for å så seg selv enn då-artene. Å hindre frøkasting ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Mot raudtvitann finnes det flere brukbare kjemiske ugrasmidler.