Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Mål Studentene skal ha kunnskaper om prinsippene i økologisk ingeniørarbeid og forstå hvordan forbindelsen mellom natur og samfunn kan utnyttes i planleggingen av desentraliserte systemer for vannforsyning, bioenergi og gjenbruk av organisk avfall og avløpsvann. Studentene skal kunne identifisere parametere som er nødvendig i planleggingen av systemer for grunnvannsforsyning, bioenergi og gjenbruk av organisk avfall og avløpsvann og bruke dette til å planlegge slike systemer. Innhold Emnet dekker grunnleggende begreper for å forstå økologisk konstruerte systemer. Nøkkelord: biogeokjemisk resirkulering, analyse av livssykluser, forvaltning av nedslagsfelt, grunnvannshydrogeologi, eksempler på moderne økoteknologi. Emnet vil også ta for seg de innbyrdes forholdene til den institusjonelle og sosiale settingen, begrensninger og potensialet ved konstruksjon av økologisk tilpassete systemer. Det er mulig å skrive en semesteroppgave innen et av temaene som gis i dette kurset. Dette vil gi et tillegg på 5 studiepoeng, se beskrivelse av THT299.

Sammendrag

In the traditional EIA procedure environmental vulnerability is only considered to a minor extent in the early stages when project alternatives are worked out. In Norway, an alternative approach to EIA, an integrated vulnerability model (IVM), emphasising environmental vulnerability and alternatives development in the early stages of EIA, has been tried out in a few pilot cases. This paper examines the content and use of the vulnerability concept in the IVM approach, and discusses the concept in an EIA context. The vulnerability concept is best suited to overview analyses and large scale spatial considerations. The concept is particularly useful in the early stages of EIA when alternatives are designed and screened. By introducing analyses of environmental vulnerability at the start of the EIA process, the environment can be a more decisive issue for the creation of project alternatives as well as improving the basis for scoping. Vulnerability and value aspects should be considered as separate dimensions. There is a need to operate with a specification between general and specific vulnerability. The concept of environmental vulnerability has proven useful in a wide range of disciplines. Different disciplines have different lengths of experience regarding vulnerability. In disciplines such as landscape planning and hydrogeology we find elements suitable as cornerstones in the further development of an interdisciplinary methodology. Further development of vulnerability criteria in different disciplines and increased public involvement in the early stages of EIA are recommended.

Sammendrag

I tradisjonelle konsekvensutredninger (KU) blir miljøets sårbarhet betraktet kun i begrenset omfang i innledende faser hvor prosjektalternativer utarbeides. En alternativ KU-framgangsmåte, en integrert sårbarhetsmetode (ISM) som legger vekt på miljøets sårbarhet og alternativutvikling i tidlige faser i KU, er blitt utviklet og prøvd ut i pilotprosjekter av Statens vegvesen Buskerud, nå Statens vegvesen Region sør. Denne artikkelen gransker innholdet og bruken av sårbarhetsbegrepet i ISM-metoden og drøfter begrepet i KU-sammenheng. Arbeidets formål er å gi grunnlag for forslag om tilpasninger og forbedringer i sårbarhetskonseptet og dets anvendelse i KU. Sårbarhet og verdi bør betraktes som atskilte dimensjoner. Sårbarhet kan defineres som graden av følsomhet for miljøendringer ved eksterne påvirkninger. En slik definisjon er dekkende for hvordan begrepet vanligvis brukes i ulike fag, og kan også lett nyttes i fag med liten eller ingen tradisjon for sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsbegrepet er best egnet for overordnete analyser og arealbetraktninger i grov, oversiktlig målestokk. Konseptet er særlig nyttig i tidlige faser av KU, der alternativer utformes og undersøkes. Ved å innføre oversiktsanalyser av miljøets sårbarhet i starten av KUprosessen, kan miljøhensyn få en mer framtredende stilling ved utarbeidingen av prosjektalternativer, samtidig som grunnlaget for avgrensing og presisering av undersøkelsesomfanget (scoping) bedres. Sårbarhetsbegrepet har vist seg nyttig i mange fag, men ulike fag har ulik erfaringsbakgrunn på dette feltet. I fag som landskapsarkitektur og hydrogeologi finnes komponenter som kan nyttes som grunnelementer i den videre utviklingen av en tverrfaglig metodikk. Økt fokus på utviklingsarbeid for helhetlige sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå i KU anbefales. En videre utvikling av sårbarhetskriterier for forskjellige fagområder samt økt involvering av berørte parter i tidlige KU-faser tilrådes.

Sammendrag

Uncertainty is almost unavoidable in environmental impact assessment (EIA) predictions, for complex and manifold reasons. In this paper, evidence is presented that decision-makers and other stakeholders are often not made aware that such uncertainty exists. Also, they are given only limited access to information about input data and the assumptions underlying predictions. It is argued that more emphasis should be given to improving the communication of uncertainty in EIA predictions and to making the prediction processes more transparent in order to improve EIA as a decision-aiding tool. The discussion is based on a study including 22 cases.