Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Side effects related to liming have been studied in four dimictic lakes (553-642 ma.s.l.; 59 degrees 57'N) in Finnemarka, a forested area in Southern Norway with poor catchment buffer capacity. Data series from lake profiles have been sampled two decades apart; 10 years prior to liming and after 10 years of liming. Water samples were collected during spring after ice breakup and during summer after the development of thermal stratification. Before liming, there were very low concentrations of bicarbonate (HCO3-; or alkalinity) in the lakes. After 10 years of liming, up to 90% of the ions in hypolimnion originate from lime products. Hence, liming strengthened the chemical stratification and increased the vertical stability. Differences in chemocline developments between lakes were explained by differences in physical properties, i.e. their depth/surface area ratio. The chemocline developments lead to increased concentrations of organic matter in the hypolimnion with a subsequent reduction in oxygen concentrations. Lime additions during late spring, as an alternative to early autumn, lead to pronounced anoxic conditions in the hypolimnion.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Knyttet til bygging av ny Rv465 Hanesund - Sande har det blitt utført en etterundersøkelse av ørret-bestanden i Kjerringdalsbekken. Kjerringdalsbekken ble tilført økt mengde partikler gjennom utbyg-gingsperioden, og vannkjemien ble påvirket av utslipp av renset anleggsvann fra tunneldriving. Må-let var å klarlegge produksjon og oppvekstforhold for sjøørret og evt. laks i Kjerringdalsbekken etter avsluttet utbygging. To strekninger (Kjerringdalsbekken og referansebekken Fidjebekken) ble el-fisket. Det ble fisket tre ganger per strekning. Det ble funnet høy tetthet av årsyngel (0+), noe som indikerer god rekruttering for sesongen 2009/10. Beregnet tetthet av ørret var på samme nivå som for tidligere undersøkelse (forundersøkelsen).
Sammendrag
Soil biological properties and CO 2 emission were compared in undisturbed grass and regularly disked rows of a peach plantation. Higher nutrient content and biological activity were found in the undisturbed, grass-covered rows. Significantly higher CO 2 fluxes were measured in this treatment at almost all the measurement times, in all the soil water content ranges, except the one in which the volumetric soil water content was higher than 45%. The obtained results indicated that in addition to the favourable effect of soil tillage on soil aeration, regular soil disturbance reduces soil microbial activity and soil CO 2 emission
Sammendrag
The Hungarian Detailed Soil Hydrophysical Database, called MARTHA ver2.0 has been developed to collect information on measured soil hydraulic and physical characteristics in Hungary. Recently this is the largest detailed national hydrophysical database, containing controlled information from a total of 15,005 soil horizons. Two commonly used pedotransfer functions were tested to evaluate the accuracy of the predictions on the MARTHA data set, representative for Hungarian soils. In general, the application of both examined pedotransfer functions (Rajkai, 1988; Wösten et al., 1999) was not very successful, because these PTFs are representative for other soil groups. The classification tree method was used to evaluate the effect of soil structure on the goodness of estimations. It was found that using the soil structure data the inaccuracies of soil water retention predictions are more explainable and the structure may serve as a grouping variable for the development of class PTFs.
Forfattere
Eszter Tóth Zoltan Barcza Márta Birkás Györgyi Gelybó József Zsembeli László Bottlik Kenneth J Davis László Haszpra Anikó Kern Natascha Kljun Sándor Koós Györgyi Kovács Attila Stingli Csilla FarkasSammendrag
An overview of carbon dioxide (CO2) exchange and soil respiration measurements is given for representative Hungarian agroecosystems. We present results of long term atmosphere/biosphere CO2 exchange measurements carried out at the Hungarian tall tower site (Hegyhátsál). Tall tower net ecosystem exchange (NEE) measurements provided consistent estimates of landscape-wide carbon dioxide dynamics. During the period of 1997-2008 the region mostly behaved as a net CO2 sink on annual scale. Year-round NEE was in the range of 352±49 g C m 2 year-1 and 43±9 g C m-2 year-1 (negative values indicate uptake). The measurements are representative to a mixture of arable lands with small contribution from other biome types. Effects of different soil tillage methods - applied in two long term tillage experiments (Józsefmajor, Karcag) and in a peach orchard (Vác) - on soil CO2 emission are also introduced. Soil respiration rate highly depended on the depth of soil disturbance and on the date of the measurements; CO2 emissions measured immediately after tillage applications and during the vegetation period showed contradictory tendencies. Results obtained from a newly developed laboratory CO2 emission measurement method indicated strong coherences between soil carbon dioxide fluxes and soil water potential values.
Forfattere
Csilla Farkas Giorgio Alberti János Balogh Zoltan Barcza Márta Birkás Szilárd Czóbel Kenneth J Davis Ernõ Führer Györgyi Gelybó Balázs Grosz N Kljun S Koós A Machon H Marjanovic Zlotan Nagy Alessandro Peressotti Krisztina Pintér Eszter Tóth László HorváthSammendrag
Measurement of biosphere-atmosphere exchange of various greenhouse gases requires different techniques. In case of carbon dioxide the net ecosystem exchange (NEE) is usually measured by the eddy covariance method. In the lack of these measurements in forests the carbon dioxide uptake can be estimated by detecting changes in sequestrated carbon stocks or by using tree growth (dendrometric) measurements. The soil CO2, CH4 and N2O efflux/exchange rates can be determined using in situ chamber techniques, or laboratory incubation measurements. Static and dynamic, manual and automatic chamber methods, as well as photo acoustic, gas chromatography and infrared detections can be used for this purpose. This chapter gives a general overview of the approaches applied in studies presented in this book for evaluating the greenhouse gas exchange between the biosphere and atmosphere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk har i 2009 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. I den forbindelse var det ønskelig at avløpsrenseanleggene på Vann- og avløpsetatens (VAVs) eiendommer i Maridalen også skulle tilstandsvurderes. Dette gjelder fire eiendommer i det aktuelle området; Engelsrud, Svingen, Bjørnholt og Hakloa. Tre av anleggene er likt utformet med oppstrømsfilter etablert som forsøksanlegg i 2001. Dette gjelder anleggene på Engelsrud, Svingen og Hakloa. Anlegget på Bjørnholt er ikke av samme type. Det ble gjennomført befaring på alle de fire eiendommene i november 2009. I tillegg til at gråvannsrenseanleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene.
Sammendrag
Bioforsk har i 2009 og 2010 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. Befaringer bleforetatt i oktober og november 2009, samt noen befaringer i august 2010. I tillegg til at gråvannsrense-anleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse (revidert juli 2010), settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for de undersøkte eiendommene i området mellom Brekke og Skar, skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, alternativt kan biologisk toalett benyttes, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til stedlige jordmasser. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betongkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes også noen eldre sand-filteranlegg med filtersand. Hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg i det undersøkte området består imidlertid av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller lecamateriale, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser.