Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Kjell Vadla Gunnar WilhelmsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rumohr Blingsmo Arild VeidahlSammendrag
Ved hjelp av et program som bruker dynamisk programmering for å foreta optimal aptering av hele stammer ble det generert et materiale av trær. Trærne hadde høyder fra 10 til 28 meter, og diametere fra 13 til 45 cm. Avsmalningen var bestemt med avsmalningsfunksjoner. Stammene var forutsatt ikke å ha kvalitetsfeil, slik at alt skurtømmer og massevirke var av prima kvalitet, og skillet mellom skur- og massevirke ble bestemt av dimensjon og avsmalning alene. Det ble brukt normerte priser med 100 kr/m3 for basisdimensjonen av skurtømmer. Alternativene for prisspenning mellom masse- og skurvirke som ble beregnet, var 20, 40 og 60 prosent for gran og 40, 60, 80 og 100 prosent for furu. Resultatene fra apteringen ble jevnet ut med funksjoner (Tabell 2, Fig. 1 til 5). De beregnede funksjonene ble testet mot apteringen av et materiale på 451 virkelige grantrær (Tabell 1). I gjennomsnitt for alle trær undervurderte funksjonene verdien med 2 til 5 prosent (Tabell 3). Effekten av at skurstokkene i gjennomsnitt er kortere ved den virkelige apteringen enn ved den teoretiske (Tabell 4), ble drøftet i relasjon til prisforholdet mellom skurstokker av forskjellig lengde (Tabell 5). Virkningen av å regne skurtømmerprisene som bare prosenttillegg, mens de i virkeligheten er avtalt som en kombinasjon av prosent- og kronetillegg ble drøftet i Fig. 7 og ved å sammenligne Fig. 6 og 8. Det ble konkludert med at effekten av kortere skurstokker og bare prosenttillegg hver for seg kunne gi avvik på ± 2 prosent, noe avhengig av trestørrelse. En trend med synkende avvik for pris (Fig. 6 og 8), volum (Fig. 9) og toppdiameter (Fig. 10) med økende høyder, ble forklart med en kuberingsfeil som følge av avvikende avsmalning i forhold til avsmalningsfunksjonene. En slik trend kan en vente å finne for bestand når en sorterer avvikene over høyde. Samlet ble de avvik som tilnærmingene bak prisfunksjonene gir, vurdert som små i forhold til de feil en i praksis må regne med ved bestemmelsen av prisspenning og ekstraordinært massevirke for bestand.
Sammendrag
Stadige tilførsler av langtransporterte luftforurensninger vil kunne føre til en svekkelse av skogen og derigjennom økt omfang av vanlige skader og sykdommer. Arbeidet med diagnostisering av skogskader er derfor styrket gjennom det såkalte brannkorpset, for å kartlegge omfanget av skader og så langt som råd er å finne en årsakssammenheng. Denne rapporten gir hovedresultatene av dette arbeidet i 1991. Det har vært mange tilfeller av gulfarget barmasse, først og fremst på gran. Symptomene har variert, og årsakene er ikke fullstendig klarlagt. Næringsmangel er påvist i flere tilfeller. Klimapåkjenninger, særlig tørke, kan i mange tilfeller ha vært utløsende årsak til disse symptomene. Enkelte steder over hele landet var det klimaskader pga. unormalt høy og vekslende temperatur gjennom vinteren og våren 1990-91. Flere steder var det såkalte frostbelter.Skader ble observert på flere treslag, og på lyng. Almesjuke fikk et betydelig omfang i 1991, noe som trolig har sammenheng med mangelfullt saneringsarbeid. Luftforurensninger kan ha vært predisponerende for noen av skogskadene, men det er ikke mulig å si hvor stor betydning dette kan ha hatt.
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingegerd Dormling Øystein JohnsenSammendrag
Identical pair crosses, including reciprocals, in Pinus sylvestris L. (Scots pine) were made on ramets of the same clones in three clonal archives (seed orchards) in Sweden: Svar (64N), Rskr (59.5N), and Degeberga (56N). The offspring were used to test the hypothesis that the parental environment could affect the performance of the progeny (aftereffects). Growth and freezing tests were performed in the controlled conditions of the Stockholm Phytotron. Parental environment affected seed weight: the heaviest seeds came from Rskr and the lightest seeds, from Degeberga. Height development was affected in the two growth periods tested: seeds from Svar produced the shortest plants and seeds from Rskr, the tallest plants. There was an effect on the autumn frost hardiness in the first growth period that disappeared after the second growth period. The most hardy progenies came from Svar. The aftereffects of the parental environment were less than the maternal effects on seed weight and also less than the effects of full-sib families on growth and autumn frost hardiness. Small but mostly significant reciprocal effects were found for height and height increment during the second growth period. There was a significant reciprocal effect for seed weight. Seed weight differences could explain only a small part of the effects on growth and none of the effects on hardiness.
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sveinung Nersten Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald OpdahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Skogreisingsarbeidet i Nord-Norge ble betydelig intensivert i 1950-årene. 80-85% av de utsatte plantene var norsk gran. Produksjonsstudier i noen av de eldste feltene fra 1908 og de nærmeste årene etter, viste at mange av disse bestandene hadde en forbausende høy og utholdende vekst, selv på så nordlige breddegrader som Troms (ca 69°N). For flere av disse bestandene er imidlertid proveniensen ukjent. Det har derfor vært et spørsmål om det ville være forsvarlig å anvende frø fra disse bestandene til produksjon av planter for utsetting på andre lokaliteter. I 1970 ble det foretatt konglesanking i flere av de eldste bestandene i Troms. I årene 1973-85 ble det på forskjellige steder i Nord-Norge anlagt 20 forsøk hvor gran fra ulike steder i de naturlige barskogområdene i Helgeland ble sammenlignet. På elleve av utplantingsstedene ble det også plantet ut gran hvor frøet var sanket i seks eldre bestand i Troms. Som standardproveniens er brukt gran fra Rana (P2). Høydeutvikling, overlevelse og skader hos de enkelte proveniensene er sammenlignet på de forskjellige utplantingsstedene, hvor frostfare, vegetasjon, topografi og høyde over havet veksler til dels betydelig. I middel for de elleve feltene er det etter 10-18 år ikke funnet noen vesentlig forskjell mellom proveniensene. På de mest frostutsatte lokalitetene viser resultatene imidlertid at X1-Blåbergskog har noe dårligere høydeutvikling enn de øvrige proveniensene. Denne proveniensen har også på slike lokaliteter flere frostskader. Z1-Tromsø har også vist noe ulik tilpasningsevne alt etter voksestedet. På mindre frostutsatte lokaliteter i liene har Blåbergskog hatt like god eller bedre vekst enn P2-Rana og de øvrige Tromsproveniensene. Overlevelsesprosenten for de fleste proveniensene varierer mellom 80-85. Z1-Tromsø har litt lavere overlevelse enn de øvrige proveniensene. Den reelle forskjellen er imidlertid liten. Det er andre forhold enn proveniensforskjeller som har vært avgjørende for overlevelsesprosenten, bl.a. hvor mye museskader feltene har vært utsatt for. Ingen proveniens har skilt seg ut som mer utsatt for museskader enn de øvrige.
Forfattere
Øystein Dale Erik StenhammerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag