Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1992

Sammendrag

Skogreisingsarbeidet i Nord-Norge ble betydelig intensivert i 1950-årene. 80-85% av de utsatte plantene var norsk gran. Produksjonsstudier i noen av de eldste feltene fra 1908 og de nærmeste årene etter, viste at mange av disse bestandene hadde en forbausende høy og utholdende vekst, selv på så nordlige breddegrader som Troms (ca 69°N). For flere av disse bestandene er imidlertid proveniensen ukjent. Det har derfor vært et spørsmål om det ville være forsvarlig å anvende frø fra disse bestandene til produksjon av planter for utsetting på andre lokaliteter. I 1970 ble det foretatt konglesanking i flere av de eldste bestandene i Troms. I årene 1973-85 ble det på forskjellige steder i Nord-Norge anlagt 20 forsøk hvor gran fra ulike steder i de naturlige barskogområdene i Helgeland ble sammenlignet. På elleve av utplantingsstedene ble det også plantet ut gran hvor frøet var sanket i seks eldre bestand i Troms. Som standardproveniens er brukt gran fra Rana (P2). Høydeutvikling, overlevelse og skader hos de enkelte proveniensene er sammenlignet på de forskjellige utplantingsstedene, hvor frostfare, vegetasjon, topografi og høyde over havet veksler til dels betydelig. I middel for de elleve feltene er det etter 10-18 år ikke funnet noen vesentlig forskjell mellom proveniensene. På de mest frostutsatte lokalitetene viser resultatene imidlertid at X1-Blåbergskog har noe dårligere høydeutvikling enn de øvrige proveniensene. Denne proveniensen har også på slike lokaliteter flere frostskader. Z1-Tromsø har også vist noe ulik tilpasningsevne alt etter voksestedet. På mindre frostutsatte lokaliteter i liene har Blåbergskog hatt like god eller bedre vekst enn P2-Rana og de øvrige Tromsproveniensene. Overlevelsesprosenten for de fleste proveniensene varierer mellom 80-85. Z1-Tromsø har litt lavere overlevelse enn de øvrige proveniensene. Den reelle forskjellen er imidlertid liten. Det er andre forhold enn proveniensforskjeller som har vært avgjørende for overlevelsesprosenten, bl.a. hvor mye museskader feltene har vært utsatt for. Ingen proveniens har skilt seg ut som mer utsatt for museskader enn de øvrige.