Divisjon for miljø og naturressurser
BUFFERKLIMA Valg av vegetasjon i buffersoner for best mulig renseeffekt og redusert erosjon, i et endret klima
Slutt: feb 2020
Start: jan 2017
Kantsoner mellom elv/bekk og åker/eng er et mye brukt tiltak for å redusere avrenning fra jordbruket til vannforekomstene. NIBIO har gjennom pågående og tidligere prosjekter avdekket flere kunnskapshull om dette tiltaket, blant annet er det mangelfull kunnskap om betydning av ulik vegetasjon i buffersonene.
Prosjektmedarbeidere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Attila Nemes Frederik Bøe Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Eva SkarbøvikLes mer:
Fakta-ark
Poster EGU2018
| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 01.01.2017 - 28.02.2020 |
| Prosjektleder | Dominika Krzeminska |
| Divisjon | Divisjon for miljø og naturressurser |
| Avdeling | Jord og arealbruk |
| Totalt budsjett | 1880000 |
| Finansieringskilde | Landbruksdirektoratet, Klima- og miljøprogrammet (KMP) |
BUFFERKLIMA prosjektet har som hovedmål å øke kunnskapen om hva slags vegetasjon som egner seg best i buffersoner langs elver og bekker for å redusere avrenning og motvirke kanterosjon.
For å nå målet vil følgene tiltak er gjennomført i prosjektet:
1. Feltforsøk av renseevnen til buffersoner med ulik vegetasjon (gras, trær og busker) med bruk av 'overflateavrenning simulator'
2. Feltovervåkning og modelering av stabiliteten i elvekanter med ulik vegetasjon (gras, trær og busker)
3. Oppdateres verktøy og brukervennlig veiledning rettet mot forvaltningen, landbruksrådgivingen og landbruksnæringen;
4. Gjennomføres populærvitenskapelig formidling av prosjektets resultater.
Prosjektets målgrupper er særlig landbruks- og vassdragsforvaltningen, fra nasjonalt til lokalt nivå.
Publikasjoner i prosjektet
Sammendrag
Kantsoner langs vassdrag har flere ulike funksjoner; i dette prosjektet er to funksjoner undersøkt (renseeffekt på næringsstoffavrenning fra jordbruksområder, og evne til å motstå kanterosjon), i tre typer vegetasjon: gras/ugras; kombinasjonen gras/bærbusker og trær. En kombinasjon av feltforsøk og modellering er benyttet. Kantsoner med trær hadde best infiltrasjonsevne. Bærbuskene var nyplantede med dårlig utviklet rotsystem, noe som sannsynligvis påvirket infiltrasjonsevnen negativt. Renseeffekten i kantsoner med gras og busker/ gras var omtrent den samme. Renseevnen avtok noe med økt nedbør/avrenning. Det var ingen overflateavrenning fra kantsoner med skog. Forutsatt at jord og næringsstoffer ikke fant veien til bekk/elv gjennom sprekksystemer i jorda, var renseeffekter i areal med trær svært god. Det er imidlertid behov for ytterligere studier om hva som skjer med vann og næringsstoffer i selve jordprofilet (subsurface). Modellresultatene viser at kantsoner med trær hadde best evne til å redusere kanterosjon/øke skråningsstabilitet...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The hydrological processes associated with vegetation and their effect on slope stability are complex and so difficult to quantify, especially because of their transient effects (e.g. changes throughout the vegetation life cycle). Additionally, there is very limited amount of field based research focusing on investigation of coupled hydrological and mechanical influence of vegetation on stream bank behavior, accounting for both seasonal time scale and different vegetation types, and none dedicated to marine clay soils (typically soil type for Norway). In order to fill this gap we established hydrological and mechanical monitoring of selected test plots within a stream bank, covered with different types of vegetation, typical for Norwegian agricultural areas (grass, shrubs and trees). The soil moisture, groundwater level and stream water level were continuously monitored. Additionally, soil porosity and shear strength were measured regularly. Observed hydrological trends and differences between three plots (grass, tree and shrub) were analysed and formed the input base for stream bank stability modeling. We did not find particular differences between the grass and shrub plot but we did observe a significantly lower soil moisture content, lower soil porosity and higher shear strength within the tree plot. All three plots were stable during the monitoring period, however modeling scenarios made it possible to analyse potential differences in stream bank stability under different vegetation cover depending on root reinforcement and slope angle.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag