Feltovervåkning - kanterosjon og skråninsstabilitet

Hobølelva eksempel på kanterosjon. Foto: D.Krzeminska, NIBIO.



Delprosjektet om kanterosjon:
Formålet var å undersøke effekten av ulike vegetasjonstyper på stabiliteten til elve-kanter.
Skråningsstabiliteten avhenger av elve-kantens utforming, jord/sediment-forhold, vegetasjon og hydrologiske variasjoner som vannstand i elva, grunnvannstand og jordas fuktinnhold.
I forsøket ble overvåking av hydrologiske forhold (fuktinnhold i jorda, porevann-strykk ogvannstand i elven gjennom flere sesonger) kombinert med modellering av elvekantstabiliteten. Det ble tatt hensyn til regnets infiltrasjonshastighet, avrenning fra åkeren og vannstandsendringer i elven, herunder variasjon i grunnvannsnivå og fuktinnhold i jorda.
Elvekanter med tre ulike typer vegetasjon ble undersøkt: (#1) ugras, (#2) små trær og (#3) busker (ripsbusker ble plantet i september 2016).