Divisjon for miljø og naturressurser
TOTBUFFER: Vannstrøm i og under overflaten gir ny kunnskap om renseeffekt av buffersoner
Slutt: juni 2025
Start: apr 2022
Eksempelr på resultater/formidling:
NIBIO konfernase - plakat
ERT for overvåking av undergrunnsprosesser
| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 01.04.2022 - 30.06.2025 |
| Prosjektleder | Dominika Krzeminska |
| Prosjektansvarlig, NIBIO | Anne-Grete Buseth Blankenberg |
| Divisjon | Divisjon for miljø og naturressurser |
| Avdeling | Jord og arealbruk |
| Totalt budsjett | 1975000 |
| Finansieringskilde | Landbruksdirektoratet, Klima- og miljøprogrammet (KMP) |
Bakgrunnen for prosjektet er behovet for effektive tiltak for å redusere eutrofibelastning i jordbruksvassdrag. Kantsonenes utforming er et tiltak som har flere funksjoner, hvorav bedret renseeffekt fra overflateavrenning, redusert kanterosjon, og økt biomangfold er noen.
Målet med prosjektet er økt kunnskap om hvordan kantsoner, som også legger til rette for biologisk mangfold kan utformes for å redusere avrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruksareal til vann.
Forventet resultat fra prosjektet er at vi gjennom ny metodikk kan gi nye svar på renseeffekt av kantsoner med ulikt vegetasjonsdekke, samt redusere risiko for kanterosjon og legge til rette for økt biomangfold.
Publikasjoner i prosjektet
Sammendrag
Det er økt interesse fra forvaltningen om kantsoner langs vassdrag, både grunnet implementering av vannforskriften og tilrettelegging av biomangfold. Ca. 3,5 % av Norges areal har jordbruks-produksjon og det er et mål om å øke denne andelen. Samtidig er det krav om bedret vannkvalitet og økt biologisk mangfold. Kantsoner med blomstereng kan bidra til å bedre vannkvaliteten samtidig som de stimulerer til økt biomangfold. Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om hvordan kantsoner kan utformes for å redusere overflateavrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruks-areal til vann, stimulere til økt biomangfold og samtidig beholde areal i kantsona som jordbruks-areal. Forsøk over en treårsperiode viser at kantsoner med gras og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og TOC signifikant, sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også større avrenning av TP og TN fra felt uten kantsoner, men dette var ikke signifikant. Det var heller ikke signifikante forskjeller på avrenning av fosfat i felt med og uten kantsoner. Det var ingen signifikante forskjeller på renseeffekt i kantsoner med gras, kontra blomster. Det er behov for ytterligere undersøkelser for bl.a. å få bedre datagrunnlag for renseeffekt i kantsoner med gras kontra blomster: 1) over tid, 2) når kantsonene høstes og 3) undersøke renseeffekt i umetta sone.
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om overvåking av prosessene i umetta sone, og å forstå dominerende transportveier for vann- og næringsstoff (infiltrasjon) i kantsoner med ulik vegetasjon. Det er gjennomført ruteforsøk hvor hver rute representerer kantsoner med hhv. gras, bærbusker og trær. Vi har testet ulike overvåkingsteknikker: avrenningssimulator, bromidtracer og elektrisk resistivitetstomografi (ERT). Ulik vegetasjon har forskjellig rotsystem, noe som påvirker hva som er dominerende infiltrasjon- og transportvei for vann og næringsstoffer i jorda. Resultatene viser at makroporetransport dominerer sterkt i kantsoner med trær, er betydelig men mindre dominerende i områder med busker, og er fortsatt til stede – men i mindre grad – i grasdekte soner. I kantsoner med trær infiltrerer vannet raskere og transporteres dypere ned i jordprofilen enn i områder med gras eller busker. I grasdekte kantsoner beveger fuktighetsfronten seg raskt i overflatelaget, mens dypere infiltrasjon skjer langsommere sammenlignet med soner med trær. Prosjektet viser at vegetasjonstype påvirker både renseeffekt og vanntransport i kantsoner, og prosjektet gir slik verdifull innsikt i utforming av effektive buffersystemer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
