Divisjon for matproduksjon og samfunn
SusCatt
Slutt: aug 2020
Start: sep 2017
Prosjektmedarbeidere
Gillian Butler Tomasz Sakowski Elisabet Nadeau Anna Woodhouse Carsten Malisch Flaviana Gottardo Matthias Koesling
| Eksternt prosjektnettsted | ERA-NET SUSAN |
| Start- og sluttdato | 01.09.2017 - 31.08.2020 |
| Prosjektansvarlig, NIBIO | Håvard Steinshamn |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Fôr og husdyr |
| Samarbeidspartnere | Newcastle University; Institute of Genetics and Animal Breeding of the Polish Academy of Sciences; Swedish University of Agricultural sciences; Research Institutes of Sweden; Institute of Crop Science and Plant Breeding, Kiel University; University of Padova |
| Totalt budsjett | 2 017 000 € |
| Finansieringskilde | ERA-NET SusAn finansierer SusCatt-prosjektet via nasjonale midler fra Norges forskningsråd (RCN, Norway), Forskninsgrådet FORMAS (FORMAS, Sverige), Department for Environment, Food & Rural Affairs (DEFRA, Storbritannia), Ministry of Agricultural, Food and Forestry Policies (MiPAFF, Italy), National Centre for Research and Development (NCBR, Poland), The Federal Ministry of Food and Agriculture (BMEL, Germany) |
Produktiviteten i europeisk mjølk- og storfekjøttproduksjon har økt betydelig målt produksjonen per dyr, per gardsareal og arbeidstime. Det blir imidlertid stilt spørsmål med bærekrafta av denne produktivitetsveksten på grunn av negative virkninger på miljø og dyrevelferd og på grunn av økende avhengighet av fôr som kan spises av mennesker, som korn og importert soya. Prosjektet har som mål å undersøke produktiviteten, ressurseffektivitet og forbrukernes akseptering av å erstatte korn og importert soya ved å øke grovfôr- og beiteandelen og annet fôr som ikke er spiselig for mennesker i fôring av storfe. Prosjektet vil fokusere på mjølkeproduksjon, kombinert mjølke- og kjøttproduksjon og spesialiserte storfekjøttproduksjon, og har fokus på tre områder:
- Produktivitet (inkludert mjølkeavdrått og tilvekst), produktkvalitet (inkludert ernæringsmessig og sensorisk kvalitet), dyrehelse og velferd (inkludert produksjonssykdommer) og økonomisk resultat,
- Effektiv bruk av ressurser (inkludert bruk av ikke-spiselig mat som fôr, nitrogen- og fosforutnytting og enterisk metanutslipp) og miljøpåvirkning, vurdert både eksperimentelt, ved modellering og livssyklusanalyse,
- Forbrukeres holdninger.
Hovedhypotesene er at økt andel grovfôr og beite og andre ikke-spiselige planteprodukter i fôrrasjonen vil bedre
- produktkvaliteten (melk og kjøtt),
- dyrehelse og -velferd,
- ressursutnyttinga og
- forbrukeromdømmet
I prosjektet vil vi bruke flere metoder som eksperimentelle forsøk, modellering, og deltakende forsknings- og utviklingsaktiviteter. Det vil være bidrag fra små og mellomstore bedrifter (bønder, rådgivningstjeneste) og ekspertise fra sju forskingsmiljø i seks europeiske land. Arbeidet vil bli organisert i arbeidspakker (AP); to fokuserer på henholdsvis kjøtt- og mjølkeproduksjon (AP2 og 3), som leverer data inn til ei arbeidspakke der en gjør en samlet vurdering av økonomisk resultat, ressurseffektivitet og forbrukeres oppfatninger (A4). En arbeidspakke er satt av til å lede og samordne prosjektet (AP1), og den siste arbeidspakka (AP5) tar for seg formidling av resultatene.
