Sterkere skog mot snølast og stormkast

Klimaendringer, med økende temperatur og mer nedbør, vil gi gunstigere vekstforhold for det meste av skogen i Norge. Med økt bonitet øker produksjonspotensialet for grana – det økonomisk sett viktigste treslaget for norsk skogbruk.

Klimaendringene betyr imidlertid mer våt snø, noe som gjør skogen mer utsatt for stormfelling og snøbrekk. Hvor utsatt granskogen er påvirkes av jordbunnsforhold, topografi, samt lokalt og regionalt klima – og hvordan skogen skjøttes.

– Et varmere klima og mer våt snø fordrer derfor en mer skreddersydd skogskjøtsel, tilpasset lokale klima- og vekstforhold, sier forskningssjef og leder for Landsskogtakseringen Aksel Granhus.

Et aktuelt virkemiddel for å øke trærnes stabilitet, og dermed redusere risikoen for skader, er å stedstilpasse regulering av tre-tettheten gjennom ungskogpleie og tynning.

– Slike tiltak vil imidlertid kunne senke produksjonen og karbonopptaket dersom det tynnes for hardt, eller for seint, påpeker Granhus.

Mindre frost i bakken og våtere, såkalt tien, jord om vinteren kan også bidra til at det lettere oppstår rotvelt. Paradoksalt så kan et varmere klima, med tien jord og tyngre snø, føre til mer skader på trærne – selv om det ikke skulle bli mer vanlig med kraftige stormer framover.

Det internasjonale forskningssamarbeidet MARCSMAN («Maximizing Resilience and Carbon Sequestration in MAnaged Norway spruce forests») skal gi mer kunnskap om skog, klimaendringer og karbonfangst. Målet med MARCSMAN er å skaffe til veie ny kunnskap om skjøtsel av granskog under endrede vekstforhold og ved ulik risiko for stormfellings- og snøbrekkskader. Det skal også utvikles verktøy for kartlegging av skog som er utsatt for slike skader.