Sterkere skog mot snølast og stormkast

Klimaendringer, med økende temperatur og mer nedbør, vil gi gunstigere vekstforhold for det meste av skogen i Norge. Med økt bonitet øker også produksjonspotensialet for grana – det økonomisk sett viktigste treslaget for norsk skogbruk.

Klimaendringene betyr imidlertid også mer våt snø, noe som gjør skogen mer utsatt for stormfelling og snøbrekk. Hvor utsatt granskogen er påvirkes av jordbunnsforhold, topografi, samt lokalt og regionalt klima – men også av hvordan skogen skjøttes.

– Et varmere klima og mer våt snø fordrer derfor en mer skreddersydd skogskjøtsel, tilpasset lokale klima- og vekstforhold, sier skogforsker og leder for Landsskogtakseringen Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.

Stedstilpasset skogskjøtsel

Et aktuelt virkemiddel for å øke trærnes stabilitet, og dermed redusere risikoen for skader, er å stedstilpasse regulering av tre-tettheten gjennom ungskogpleie og tynning.

– Slike tiltak vil imidlertid kunne senke produksjonen og karbonopptaket dersom det tynnes for hardt, eller for seint, påpeker Granhus.

Mindre frost i bakken og våtere, såkalt tien, jord om vinteren kan også bidra til at det lettere oppstår rotvelt.

– Paradoksalt så kan et varmere klima, med tien jord og tyngre snø, føre til mer skader på trærne – selv om det ikke skulle bli mer vanlig med kraftige stormer framover, fortsetter Granhus.

For å skaffe mer kunnskap om skog, klimaendringer og karbonfangst har skogforskerne opprettet det internasjonale forskningssamarbeidet Marcsman («Maximizing Resilience and Carbon Sequestration in MAnaged Norway spruce forests»).

Formålet er å frembringe ny kunnskap som kan benyttes til å velge et optimalt skjøtselregime for gran under endrede vekstforhold og ved ulik risiko for stormfelling- og snøbrekkskader.

– Vi håper å bidra til utviklingen av egne verktøy og datamodeller som kan hjelpe skogeiere til å beregne skogens produksjonsevne (bonitet) under endrede klimaforhold, sier Aksel Granhus, som leder det internasjonale forskningsprosjektet.

Et annet mål i Marcsman-prosjektet er å beregne skogens vekst og potensiale for karbonopptak ved ulike tynningsregimer, og å modellere og kartlegge sannsynligheten for stormfelling og snøbrekk for enkelttrær og skogbestand.

Flere skogeiere er også med på laget

– Vi ser et økende omfang av tørkeskader, billeskader og snøbrekkskader på gran på vår eiendom, forteller skogsjef Christer Sandum i Fritzøe Skoger AS.

Med 430 000 dekar produktiv skog i Viken, Vestfold og Telemark er Fritzøe Skoger AS en av landets største skogeiendommer. Sandum forteller at de også hadde omfattende snøbrekkskader sør på eiendommen i 2018.

– I disse områdene har vi tatt ut mellom 80 000 og 100 000 kubikkmeter. Det samme skjedde i vinter, med omfattende skader lenger nord på eiendommen, i 400 til 600 meters høyde. Nå flytter vi hogstmaskinene dit for å berge verdier.

Fritzøe Skoger AS er svært interessert i både kunnskap og kartverktøy som kan bidra til best mulig skjøtsel av skogverdiene, slik at skogen kan stå imot både kraftig vind og mye snø i årene fremover.

– Ja, særlig karttjenester som viser omfanget av skader, slik som utvikling av tørke- og billeskader gjennom sesongen – og omfang og utbredelse av snøbrekkskader – samt risikoen for slike skader i fremtiden. Det vil kunne være til stor nytte for oss, sier Sandum.

Mer furu i fremtiden?

Sandum og Fritzøe skoger AS har allerede startet å legge om fra gran til furu i den skogen der grantrærne tørket ut etter sommeren 2018. Dette er de samme skogområdene som også hadde betydelige barkbilleangrep på 1980-tallet. Noe av forklaringen på de kraftige skadene ligger i geologien, i berggrunnen.

– Områder med mye forvitringsgrus på søndre del av eiendommen er spesielt utsatt for at grana tørker. Her planter vi nå en del furu, forklarer Sandum.

Fritzøe Skoger AS ser også på muligheten for å kombinere gran og furu i fremtidsskogen.

– Det blir også viktig med forskningsresultater rundt barblandingsskog av for eksempel gran og furu. Både med tanke på klimaendringer, men også produksjonspotensial i forhold til rein gran.

– Vi håper å kunne bruke resultatene fra Marcsman-prosjektet til å bygge kunnskap rundt gran og klima og bruke dette som grunnlag for valg av skogskjøtselsstrategier på lengre sikt.

– Både med tanke på optimal tetthet og optimal hogstmodenhetsalder, sier Christer Sandum.

I Marcsman-prosjektet bidrar Fritzøe Skoger AS med helt ny og oppdatert informasjon om skogen, hentet ved hjelp av laserskanning fra fly – der hvert eneste tre på eiendommen er registrert. Målingene analyseres av forskerne ved NIBIO, Kjeller Vindteknikk (nå en del av Norconsult) og Meteorologisk institutt blant annet for å beregne hvordan skogen vil vokse i årene fremover – og ikke minst for å kalibrere satellittmålinger som benyttes til å overvåke og varsle om snøbrekkskader og tørkeskader på trærne.

Store skader etter brutale vindkast

– Vi regner med å måtte rydde opp etter snøskadene helt frem til høsten. Det er en krevende jobb. Og ikke akkurat inntektsbringende.

Skogkonsulent i Statskog, Rune Holmøy Aamold, holder til på Elverum. Han forteller om tilsvarende utfordringer for granskogen der. Statskog er Norges største skogeier, og har bitre erfaringer med brutale vinder med orkan i kastene, som har sendt mange trær i bakken. Vinterens vakre, hvitkledte skoger skjulte også store skader i toppene av trærne.

– Det er en del av Statskogs skogstrategi å skape snø- og stormsterke skoger, forteller Aamold.

Etter oppkjøpet av blant annet Borregaard skoger i 2011 (1,1 millioner dekar) forvalter Statskog i dag store områder med ensaldret og svært produktiv skog i området langs svenskegrensen ned mot Kongsvinger. Fremherskende vindretning er sør-vestlig, men de kraftigste vindkastene kommer faktisk østfra, forteller Aamold.

– Og grana her tåler ikke veldig mye hverken snø eller vind.

Alvorlig med stammebrekk

I 2005 rev stormen Gudrun ned 75 millioner kubikkmeter skog i Sverige. Norge har vært forskånet fra tilsvarende stormer, men det har vært kraftige vinder som har tatt mye skog, slik som nyttårsorkanen i 1992 og stormen Dagmar i 2011.

For mens trær med brukne topper – som følge av høy snølast, slik som nå sist vinter – likevel kan gi grei pris som massevirke, er stammebrekk mer alvorlig.

– Det må bare fjernes, påpeker Aamold.

Aamold forteller om samtaler med eldre folk i Innlandet som aldri har opplevd så kraftige vinder, og som varer så lenge.

– Det handler jo om hva skogen er vant med. Kystskog har sterke røtter for å klare stormkastene, men slike vinder er jo ikke granskogen i Trysil vant med.

Jo mildere vintre, desto vanskeligere

– På 1970-tallet var det jo enorme snømengder, men nå er vi inne i en periode med mildere vintre. Og jo mildere, jo vanskeligere – i hvert fall her i Innlandet, sier Aamold.

Mye av Statskogs skoger i Glåmdalen ligger i 350-500 meters høyde, en høyde der det erfaringsmessig også kommer mye snø. Men det er ikke så enkelt å skjøtte skogen med tanke på å forhindre snøbrekk.

– Vi ser at ungskogen, i hogstklasse 2, klarer seg bra. Og eldre skog tåler snølasten godt. Utfordringen er skog på 30-50 år – den er mer skjør, sier Aamold.

Vinteren 2021 var ekstrem i så måte. For mens de snødekte granskogene har vært et vakkert skue for skiløpere på Østlandet, har den tunge og isete snøen ført til fortvilelse blant skogeiere.

– Vi så jo den isinga som foregikk, helt fra november. Og skogen ble aldri svart, som vi sier. Snøen slapp jo ikke før i februar-mars.

– Med så mye tung og isete snø på trærne skulle det bare noen få sekundmeter vind til for at toppen brakk, sier Aamold.

– Det er ikke så mye å gjøre. Kraftselskapene kjører rett og slett med helikopter langs linjene for å blåse vekk snøen, men det lar seg ikke gjøre med en hel åsside med snø.

Egne vindkart for skog

Rune Aamhold i Statskog håper på nye vindkart for skogeiendommene.

– Vi har jo sett hvordan Kjeller Vindteknikk har utviklet egne kart for vind- og snølaster for kraftbransjen. Vi ønsker tilsvarende kart for skog – med så høy oppløsning som mulig – slik at vi kan se hvordan vinden oppfører seg i landskapet.

– Vi håper også at Marcsman-prosjektet kan gi oss som skogeiere råd om hvordan vi best skjøtter skogen med tanke på tetthet, planteavstand, hvor mye som skal ryddes og hvor mye som skal tynnes.

– Kanskje kan vi helt unngå tynning? Hard ungskogpleie vil kunne gi en mer glissen skog som kanskje har et sterkere rotsystem. Men et mer glissent skogbilde frem mot hogstmoden alder vil også gi mer kvist, påpeker Aamold.

Spørsmålet blir hva industrien etterspør.

– Vi håper uansett at Marcsman-prosjektet vil gi skogbruket anbefalinger som står seg mot de kommende ekstremværepisodene, avslutter Aamold.