Kulturminner, klima og turister

Selv om Svalbard sees på som et av Europas siste villmarksområder, har mennesker satt sine spor der i mer enn 400 år. I dag er øygruppen rik på kulturminner om hvordan hvalfangere, gruvearbeidere, pelsjegere og andre utnyttet naturressursene i dette golde og karrige landskapet. Slike kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Spor etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid. På Svalbard er alle kulturminner fra tiden før 1946 automatisk fredet og definert som kulturarv. Fredningen forhindrer imidlertid ikke at trekonstruksjoner og bygningsmaterialer brytes ned og forvitrer.

Prosjektet Arctic Alpine Decay skal undersøke hvordan klimaendringer og økende turisme påvirker kulturminner i tre i alpine og arktiske miljøer, og legge til rette for tilpasset og funksjonell forvaltning av kulturarven. Forskerne skal studere kulturminner i utvalgte områder på Svalbard, blant annet rundt Longyearbyen og Ny-Ålesund. I tillegg skal de undersøke kulturminner rundt Finse lengst nord på Hardangervidda. Her finnes blant annet gamle fangstinstallasjoner, støler og hytter, samt bygninger og andre konstruksjoner, slik som snøskjermer og snøoverbygg knyttet til jernbanedrift.

Det er spesielt nedbrytningen forårsaket av kombinasjonen råtesopper og menneskelig påvirkning som skal undersøkes.

NIBIO har unik kunnskap om råtesopper i trebygninger, om nedbrytingsmekanismer knyttet til tre, og om treets levetid.

– I tillegg har vi kunnskap om holdninger og adferd i ulike brukergrupper, slik som turister. Denne kompetansen skal forskerne benytte i et nyskapende tverrfaglig arbeid, sier forskningssjef Lone Ross.