Mer profesjonell gårdsturisme i Norge

At-the-summer-dairy-farm-112013-99-0133_2200_cropped.jpg

Sommer på seteren. Foto: CH - Visitnorway.com.

De er optimister, de vokser, og de blir stadig mer profesjonelle. Bønder som satser på reiseliv på gården investerer tid og penger, men får samtidig mye igjen.

– Det nye er at vi ser en utvikling i retning av økt profesjonalisering, sier Anna Birgitte Milford.

Sammen med kollegene ved NIBIO står forskeren bak en rapport om landbruksbasert reiseliv i Norge. Den bygger blant annet på en spørreundersøkelse blant bønder som har satset på gårdsmat og gårdsturisme.

– De som holder på, er stort sett optimistiske og regner med å vokse, supplerer seniorrådgiver Heidi Knutsen.

 

Tid og penger

Bøndene vil utnytte ressursene på gården, skape arbeidsplasser i tilknytning til bruket – eller ganske enkelt leve av bruket uten å trenge tilleggsjobb. De siste par tiårene har mange kastet seg inn i reiselivsnæringen ved siden av landbruket. Anslag fra 2014 viser at det er snakk om over 800 årsverk og en omsetning på godt over 200 millioner kroner.

Det kan se ut til at det kreves stort engasjement for å satse på reiseliv.

– Turistvertene bruker mye tid, og inntjeningen står ikke alltid i forhold til arbeidsinnsatsen. Vi ser den samme tendensen i spørreundersøkelsen som i de årlige driftsgranskningene: Det tar mye tid, sier Heidi Knutsen.

Hver fjerde gårdsturistvert har investert over fem millioner kroner i reiselivsvirksomheten.

To av tre forteller likevel at gårdsmat og turisme bidrar til at husholdningen får en romsligere økonomi.

 

Mer jordbruk

Gårdsmat og gårdsturisme gir arbeidsplasser og inntekter som kommer på toppen av den vanlige jordbruksdriften.

– Vi finner ikke noe tegn til at det å starte opp med gårdsturisme, fører til at du reduserer jordbruksproduksjonen. Du skulle tro at hvis du bruker tiden din på turister og andre gjester, så har du mindre tid til å stelle dyr, for eksempel. Men det viser seg at det heller er motsatt. De fleste forteller at omfanget av jordbruksdriften har økt, forteller Anna Birgitte Milford.

Hun forklarer sammenhengen nettopp med at mange har ønsket å slutte å arbeide utenom gården. Når de først har sluttet i den andre jobben, har de hatt mer tid.

– I tillegg kan det å ha aktiv jordbruksdrift være positivt for turismen. Det gjør det mer attraktivt for turister å komme på gården. Levende gårdsbruk er positivt, sier Milford.

 

Lokale kunder

Gårdsturisme er en næring med store forskjeller. Flertallet av dem som svarte på spørreundersøkelsen, forteller faktisk at de får mer enn halvparten av inntektene fra turisme og gårdsmat. Samtidig ligger fire av ti under en halv million kroner i året i omsetning. 16 prosent har en omsetning på over tre millioner.

Turistvertene spenner fra dem som har et par overnattingsplasser i stabburet til dem som driver nærmest vanlig hotelldrift, og fra dem som tilbyr bare overnatting til dem som har full pakke med egenprodusert mat og opplevelser.

Kundene er jevnt over ikke de mest langveisfarende. Grupper fra regionen som kommer på selskap eller kurs, er en langt større del av næringsgrunnlaget enn ferierende fra andre land.

– For kundene er det kanskje ikke så lett å finne disse bedriftene. De har veldig mange måter å markedsføre seg på, og det er ikke nødvendigvis sånn at du fort finner det du er ute etter. Det kan derfor være verdt å jobbe videre med en eller annen form for felles markedsføring for gårdsturisme, sier Heidi Knutsen.

 

Tungt regelverk

Mange turistverter opplever offentlige godkjenningsprosesser og regelverk som krevende og kompliserte.

– En av de tingene de ønsker seg, er et enklere regelverk. Vi har ikke gått nærmere inn på detaljene i regelverket, men her går det både på brann, elektrisitet, mattilsyn og det å tilpasse gamle, verneverdige bygninger til vår tids krav, forteller Knutsen.

KONTAKTPERSON
Her er tallene

• 48 prosent driver gårdsturisme som enkeltmannsforetak; 35 prosent som eget selskap; 14 prosent har ikke skilt ut turismen som egen virksomhet.

• Vanligste aktiviteter er overnatting, gårdsmat, servering og opplevelser/aktiviteter.

• 77 prosent har tatt i bruk eksisterende bygninger, mens 40 prosent har bygd nye.

• 61 prosent av dem som driver gårdsturisme, driver også med husdyrhold. 41 prosent driver fôrproduksjon.

• Svært få bruker profesjonelle markedsførere, mens det store flertallet markedsfører seg aktivt på sosiale medier – spesielt Facebook.

• De om samarbeider med andre, lykkes best, og spesielt lokale nettverk er nyttige.

• De fleste bestillingene kommer via epost og telefon.

• Snittprisen for overnatting i hytte eller leilighet med kjøkken eller bad er 1215 kroner, på rom med eget bad 1100 kroner og på rom uten eget bad 790 kroner.

• 55 prosent har planer om å øke omfanget for gårdsmat- og turismevirksomheten.

 

(Kilde: Landbruksbasert reiseliv i Norge, NIBIO-rapport nr. 152, resultater fra spørreundersøkelsen).

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.