Gåseplogene inntar landet

Hver vår ankommer tusenvis av gjess for å fostre opp årets kull med gåsunger, eller for å ta en pust i bakken før de flyr videre til sin endelige destinasjon. Gjess kan være fascinerende, men de skaper også utfordringer – ikke minst for mange bønder.

Under trekket mellomlander gjessene på faste rasteplasser, fra noen dager til noen uker. I områder hvor de hekker oppholder se seg i opptil sju måneder av året. Jo Jorem Aarseth er forsker og leder for avdelingen Utmarksressurser og næringsutvikling i NIBIO. Han ser at beiteskader fra gås er et økende problem flere steder i Norge, ikke minst fordi flere av bestandene er i stadig vekst. En enkelt gås kan spise opp til en kilo gress om dagen. Den fortærer så mye fordi maten har svært kort passasjetid gjennom gåsa, og det meste av fiber kommer rett ut igjen. Derfor legger den også igjen mye avføring, noe som igjen reduserer fôrkvaliteten på innmarka.

Når en gåseflokk på rundt 100 grågjess lander på enga i grålysningen kan det ta et par timer før bonden oppdager det og får jaget dem vekk, og på den tiden kan gåseflokken ha rukket å gjøre betydelig skade. Hundrevis av gås på enga betyr også at graset blir tråkket ned, noe som kan medføre at graset ikke blir med i slåtten. Gjessene kan også bringe med seg og spre frø fra uønskede planter, slik som hundekjeks. Alt i alt kan skadeomfanget bli ganske omfattende.

Mange er ikke klar over hvor godt gåsekjøtt er. Det er ikke uten grunn at grågåsa har blitt kalt «en ku på vinger». Matmessig er den vegetarianer, og nå er NIBIO-forskerne i gang med å lage kokebok med gås, et prosjekt som ledes av NINA og Norges Bondelag.