Slik kan gran bli gris

– Brunråtesopp er den vanligste nedbrytersoppen i våre nordlige, boreale skogområder. De gjør en uvurderlig jobb med å bryte ned døde trær i skogen, for uten dem ville det hopet seg opp med trær og kvister, forteller biolog og seniorforsker Gry Alfredsen.

Hva om vi kunne lære av brunråtesoppens unike evne til å bryte ned trær?

– Det unike med brunråtesoppene er at de er i stand til effektivt å bryte ned cellulose og hemicellulose, forklarer Alfredsen.

Cellulose og hemicellulose er fibre bygget opp av karbohydrater, og sammen med lignin utgjør de veden i treet. Resultatet av brunråtesoppens herjinger er blant annet korte sukkerforbindelser, karbohydrater som i prinsippet kan benyttes i andre sammenhenger, slik som til dyrefôr, matlaging og produksjon av drivstoff.

Et eksempel på slik kunnskap er oppdagelsen av en ny gruppe enzymer kalt «lytic polysaccharid monooxygenases» (LPMO). Denne gruppen enzymer ble oppdaget ved NMBU i 2010, og bidrar i dag til mer effektive bioraffineringsprosesser når trevirke skal brytes ned og omdannes til nye produkter.

Et annet eksempel er trebeskyttelse. Kunnskap om hvordan brunråtesoppen bryter ned trevirke gir oss samtidig kunnskap om hvordan best beskytte trebygninger og trekonstruksjoner mot nettopp angrep av nedbrytersopp, noe som bidrar til lengre levetid og økt karbonlagring.

Hemicellulose, en av hovedbestanddelene i blant annet grantømmer, er også svært interessant. Karbohydratene i hemicellulose ligner nemlig på komponenter som benyttes i matvarer.

– Det høres kanskje rart ut å bruke trær til mat, men det er faktisk ganske realistisk at vi skal få til dette. Det er mye skog i Norge. Dersom vi lykkes i arbeidet med å hente ut nyttige karbohydrater fra disse trærne er potensialet enormt, avslutter Alfredsen.