Hvor mye skog kan Norge hugge?

Beregningene beskriver hvor mye skog som kan hugges i norske skoger i årene fremover. EUs regelverk for skog- og arealsektoren sier hvordan utslipp og opptak fra kategoriene forvaltet skog, nye skogarealer, avskogede arealer, beitemark, dyrket mark og våtmark skal beregnes og telles med i forpliktelsen. Målet for skog- og arealsektoren samlet er at opptak og utslipp skal gå i netto null. Utslipp og opptak fra forvaltet skog – det vil si skog som hogges og forynges – skal måles mot en referansebane. Hogstnivået er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker denne referansebanen. Er hogsten høyere enn nivået i referansebanen kan det gi et beregnet utslipp fra skog. Er hogsten lavere, kan det gi et beregnet opptak som teller som utslippsreduksjon.

NIBIO og Miljødirektoratet har levert seks scenarier for referansebanen for forvaltet skog basert på to ulike tilnærminger. Regjeringen har konkludert med at Norges referansebane skal være scenarioet «Finland 9». Gjennomsnittlig årlig hogstnivå for perioden 2021-2030 i den valgte referansebanen er på om lag 16 millioner kubikkmeter. Hogstnivået i referansebanen må reduseres med cirka åtte prosent – inkludert fratrekk for topp og ikke salgbart virke, det som kalles bult – for å være sammenlignbart med SSBs hogststatistikk. Det sammenlignbare hogstnivået i referansebanen er dermed på om lag 14,5 millioner kubikkmeter.

Hogstnivået i 2017 var etter SSBs statistikk på 12,5 millioner kubikkmeter, inkludert ved. For å kunne sammenligne hogstnivået i SSB-statistikken med referansebanen må man trekke fra tømmer fra avskoging. Det innebærer at hogsten i kategorien forvaltet skog i 2017 var på 11,8 millioner kubikkmeter.